Julen 2016

SONY DSC
Håper alle har hatt en fin jul. Denne julen så har jeg bare vært hjemme sammen med familien, og vært litt i Lørenskog sammn med min kjæresten. Det har vært en slapp tid både før jul og nå i romjulen, da formen ikke har vært helt på plass. Nå begynner formen å bli bedre og jeg er klar for å gå inn i det nye året 2017. Er spent på hva dette året har i vente. Ønsker alle en fortsatt god romjul, nyt de siste dagene i dette året og la neste år bli ennå bedre. 
SONY DSC

New in from Gdansk

Her kommer mitt innkjøp ifra Gdansk. 
SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC
Ønsker alle en fin Onsdag!

It's monday let's have a great week

God kveld, store og små. Nå starter uken med julekaoset der ute, mange drar ut nå for å kjøpe julegaver, handle inn julemat, sånn at alt er klart til alle selskapene som er i juletiden. Jeg er heldigvis ferdig med dette, gjorde meg ferdig i november. Julen for mange er en tung og tøff tid da ikke alle har råd og penger nokk til å ha en fin og trivelig julefeiring, noen har ikke enn gang en familie å dra til. Det er trist å tenke på alle som må sitte aleine på denne dagen, det er trist at det er så mange som bare tenker på penger og gaver i julen. Hva handler julen om?
SONY DSC
Det viktigste for meg i julen er å ha det bra med familien, og venner, spise god mat (selv om jeg hater julemat). Denne julen har jeg også invitert en god venninne av meg til julefeiring med min familie, da hun er en av de som måtte vært aleine på juleaften. Dette er en gave fler burde gi, fler burde se og høre og ønske alle en god feiring. Det er ingen som fortjener å sitte aleine på juleaften. Ikke bare inviter familien hjem til dere, inviter også venner du vet ikke har en familie å være med. 

Julen er en koselig tid, men det er også veldig mye stress denne tiden. For meg som har en ervervet hjerneskade, kan denne tiden være ganske tøff. Det er så mye som skjer denne perioden. Man skal helst være med på alle familie selskap, man skal være tilstede, man skal være sosial, det er masse fester, det er så mye på en gang som man skal være med på. Hvordan skal man orke å delta på alt når man ikke har ett hode som fungerer?

Det er veldig viktig for oss som ikke er friske å ta hensyn til oss selv denne perioden, trekke oss litt i fra alt som skjer, og klare å si nei i denne perioden også. Det er ikke bra for oss å slite oss helt ut, vi skal orke det vi vanligvis pleier å gjøre, så for meg er det veldig viktig å ta det rolig, bruke litt lengre tid og passe på å slappe mye av. Jeg må også si mye nei til å være med på ting for å orke det jeg har mest lyst til.

Etter juleaften hadde egentlig Jonas min kjæreste og jeg bestemt oss for å reise bort en tur til Geilo, men været ser ikke så bra ut så vi måtte avbestille dette oppholdet. Så da tar vi isteden en tur etter nyttår når vær forholdene er bedre. Nå har vi ingen planer i romjulen. Ønsker alle en trivelig uke!

Denne uken - avslapnings opphold...

God Søndags kveld, 4. Søndag i advent. SONY DSC
Jeg har dessverre ikke fått blogget noe denne uken da jeg har vært bortreist en liten tur. Var en tur borte med mor fra Mandag-Fredag for å få slappe litt av i min tankeprosess, og rett og slett for at jeg trengte å komme meg bort en tur, etter oppholdet på Sunnaas i 5 uker, som jeg var på i november. SONY DSC
Vi dro en tur ut av Norge, vi dro ikke så langt, men langt nokk for at jeg fikk slappet litt mer av. Dere lurer sikkert på hvor vi dro? Vi dro til en by i Polen som heter Gdansk, en by helt sikkert fler kjenner til. Her var vi kun for å slappe av, se oss rundt, og kose oss med god mat. Det ble også litt shopping mens vi var der, da sko og klær er ganske mye billigere der enn hva det koster i Norge. Innkjøpet legges ut i løpet av neste uke, hvis dere vil se?
SONY DSC
Å komme seg litt bort for meg er ikke ferie på den måten som de friske ser det på, for meg er det rett og slett avslapning. Det er noe som betyr veldig mye for meg og min helse. Det at tankene mine kan slappe av når jeg reiser ut av landet, at jeg slapper mer av og er mer rolig. Det er bra for meg!

Psykiske reaksjoner

Å bli rammet av og leve med en hjerneskade er en stor påkjenning. Sorg, sinne, aggresjon og depresjon er naturlige reaksjoner. Hvor sterke disse reaksjonene blir, hvor lenge de varer og hvordan de bearbeides, vil variere mye. Noen vil vise sin krise og sorg tydelig, mens andre holder slike følelser inne i seg g mer skjult for omgivelsene. For noen vil det være godt å få gråte. For andre hjelper ikke dette. Det finnes ikke riktige eller gale måter å gi uttrykk for følelser på.  Hvor lenge og hvor ofte en vil gjenoppleve sorgreaksjoner for sine tap og for den endrete livssituasjon, varierer fra person til person. Noen opplever at de gjennomlever en krise og kommer styrket ut av den. Andre sliter med følgevirkninger av det som har skjedd resten av livet.

De kan i lang tid etter skaden på nytt og på nytt gjenoppleve sorgen over det de har tapt. For omgivelsene kan dette virke rart, og de synes kanskje at det er på tide at den skadde «kommer over det», og kommer videre med livet sitt. Dette siste er selvfølgelig viktig, men det er også viktig å anerkjenne at sorg er noe som kan vare svært lenge. Det finnes ingen allmenngyldig kunnskap om hvordan man skal bearbeide psykiske reaksjoner etter en hjerneskade. For mange vil det allikevel være svært viktig å få snakket om tiden før og etter at skaden oppstod. Kanskje kan de ikke selv huske dette, og det oppleves ofte vanskelig at en del av livet er borte fra hukommelsen.

Det kan også inntreffe mange rare opplevelser og minner når en har endret bevissthet i tiden etter skaden. Mange har behov for å snakke om disse opplevelsene. Etter hvert vil mange stille spørsmål om sin egen og de pårørendes framtid, og det er viktig å få en mulighet til å diskutere dette når en er klar for det. Ofte ser en at depresjoner og andre psykiske reaksjoner på en skade først kommer en god stund etter skaden. Dette henger sammen med selve forløpet.

I akuttfasen vil mange være for dårlige til å få med seg hva som skjer. Videre er det naturlig for mennesker å forsøke å dempe store påkjenninger gjennom at man vegrer seg for å ville innse den fulle sannhet. Dette kan innen visse grenser og for visse perioder være en sunn beskyttelsesreaksjon. Deretter vil mange begynne med opptreningsprogrammer med vekt på trening og bedring. Sjelden vet en på dette tidspunktet de endelige resultatene av skaden.

Senere kommer en hjem, og en vil forsøke å få ting til å fungere så godt som mulig. Kanskje er det først en stund etter dette at man begynner å få erfaringer med hva skaden faktisk innebærer, og derved også får muligheter til å reagere på det som har skjedd? Psykiske reaksjoner etter skade vil også påvirkes av hvor alvorlig skaden er. Dersom skaden medfører store kognitive utfall, for eksempel at man bare er i stand til å huske noen sekunder om gangen, kan en regne med at sorg og glede vil være mer preget av øyeblikkets hendelser, enn av vedvarende sorgreaksjoner. <kress sunnaas>

Freelancer model

Fra skihopper til modell. Etter skihoppulykka i 2012, så hadde jeg ingen ordentlig hobby å drive med lengre. Det første året etterpå var det mye jeg ville gjøre, jeg prøvde skole, jobb, prøvde å komme tilbake til skihoppingen, så var på storsamling i Sverige med hedmarkhopp.
Jeg merket at disse tingene ble veldig slitsomt for kroppen min, og at jeg måtte hvile mye mer enn hva jeg hadde lyst til, jeg orket nesten ingen ting, og da forsvant mye av det sosiale. Alle bildene under i dette innlegget er tatt av fotograf Hans E Mathisen, fra 2014.

I juli 2014 så tenkte jeg litt for meg selv, jeg tenkte litt på å prøve å jobbe litt som modell, kontakte noen fotografer som har lyst til å ta bilder av meg, få kontakt med noen som kan få meg til å bli glad i meg selv, en som kan få meg til å tenke på noe annet.
Jeg kom fort i kontakt med en herlig fotograf i fra Tønsberg, vi snakket en del på facebook, før vi møttes til første shoot i Moss nesparken. Jeg husker godt at jeg var litt nervøs den første gangen, men hvem er ikke det? Egentlig så hadde jeg ingenting å være nervøs over. Det tokk ikke lang tid før jeg slapp meg løs og stolte på denne fotografen. Jeg ble tryggere på meg selv, og syntes at dette var veldig gøy.

Mitt første år som modell holdt jeg meg bare til denne fotografen, som var utrolig flink til å følge meg opp og forklare underveis. Jeg ble tryggere på mitt utseende, og bestemte meg det neste året at jeg ville ta kontakt med fler fotografer for å prøve ut andre ting også. Jeg fikk prøvd ut studio bilder, og bilder i forskjellige location med andre fotografer. Dette var utrolig gøy! 

Porteføljen min bygde seg opp litt etter litt, det ble mer og mer gode bilder selv om jeg ikke var så aktiv hele tiden. Jeg fant ut at dette var noe jeg hadde lyst til å fortsette med, jeg utfordret meg litt etter litt, og prøvde å ta forskjellige bilder for å bli tryggere på meg selv. Modelljobbing er noe som gjør meg glad, det er noe jeg liker å drive med. Så dette er noe jeg kommer til å fortsett med, selv om jeg ikke har helse til å gjøre dette hver eneste dag.

For meg er det veldig viktig at når en ny fotograf tar kontakt med meg, så må han/hun vite om min skade, han/hun må kunne legge inn pauser og ha god tid under en shoot da jeg blir fort sliten og trenger mye pause. Det er viktig at fotografen tar hensyn til meg, og min skade.

Nå i dag så driver jeg som freelancer modell, jeg tar både i mot oppdrag som ikke er betalt og betalte oppdrag. Jeg har blitt mye mer glad i meg selv, og glad i mitt utseende etter jeg startet med å ta modell bilder. Dette er gøy! Ønsker alle en fin fredag og god helg. Modelpage HER. 

Akseptere hvordan livet har blitt

Livet handler om å ta valg, ta de riktige valgene og gjøre det som føles riktig for deg. Jeg kan bruke tiden min på å late som jeg er en annen, late som jeg er frisk eller jeg kan akseptere livet sånn som det har blitt og prøve å leve med det så godt som mulig.
Det er tungt å akseptere ett liv som jeg aldri kunne ønske at jeg fikk, det er tungt å akseptere hva det har medført i min hverdag, det er tungt å ikke kunne leve ett normalt liv med skole og jobb.
Jeg vil nå bruke tiden min på å akseptere meg selv, jeg vil bruke tiden min på meg selv. Da vil jeg føle meg som den jeg er, akkurat som den jeg er nå.
Jeg ønsker å bli glad i den nye meg, og like meg selv. Akseptere det som har skjedd, og komme videre ut av det. (bilde foto Frode Ysterud)

For å klare å akseptere seg selv, må jeg være glad i meg selv. Gjøre ting som gjør meg glad, se meg i speilet uten å føle sårgen. Si til deg selv "du er bra nokk".

Friends forever...

Det å ha støttende venner er viktig uansett om man er frisk eller syk. Før ulykken hadde jeg en venninne som var der for meg hele tiden, som jeg alltid fant på noe sprell sammen med. Vi var ute omtrent hver eneste dag, ble kjent med nye mennesker, festet, dro på ferie sammen, shoppet, vi gjorde alt sammen. Men etter ulykken min sa det bare stopp, det fungerte ikke, jeg klarte ikke å gjøre så mye og måtte si mye nei. Jeg følte at jeg ble sett på som en kjedelig person, for jeg måtte ta hensyn til min helse. Og kjemien har ikke helt stemt heller, min forandring etter ulykken har gjort meg til en annen Sara. 

Nå etter ulykken har ting blitt vanskelig for meg, jeg har mistet enormt mange venner, det er så mange som ikke har klart å forstå min situasjon om hvorfor ting ble som det ble etter fallet jeg hadde i hoppbakken og slo hodet. 
De beste vennene jeg hadde før jeg ble syk ser jeg lite til nå, de skriver nesten aldri til meg, de spørr ikke enn gang om hvordan det er med meg. Det er trist å miste de beste du hadde rundt deg før en sånn ulykke skal skje, det er trist at de ikke kan forstå, spørre, si ifra og snakke med meg. (foto Hans E Mathisen)

Vennekretsen min nå er liten, jeg har ikke veldig mange gode venner lengre... Men jeg føler at de vennene jeg har nå er de som støtter opp, de prøver å forstå, de spør meg om hvordan det går med meg og om jeg har blitt noe bedre. Det er disse vennene jeg vil ha, og det er de jeg vil ta vare på. De siste dagene er det også fler som jeg har gått i klasse med som har kontaktet meg, noen har vært gode venner, andre har jeg kanskje ikke vært med like mye. Dette setter jeg virkelig pris på. Det er godt for meg å vite hvem som bryr seg, og klarer å forstå. 

Også har jeg funnet meg en veldig god kjæreste, som det er deilig å dele dagene sine med. Han har virkelig vært der for meg helt siden jeg møtte han for 1 1/2 år siden. Uten han så hadde jeg nokk ikke klart å komme så langt som jeg har kommet nå. Kjærligheten og vennskapet jeg har med han er fantastisk! 

Presentasjon om meg selv

Jeg har nylig blitt skrevet ut av Sunnaas sykehus, jeg var der fra 1.November-2.Desember på en avdeling som heter Kress. Dette var ett opphold hvor jeg møtte mange andre mennesker med de samme problemene jeg har fått etter jeg pådro meg min ervervet hjerneskade. På dette oppholdet lærte jeg mye om hjerneskader, og hva som er vanlig at man sliter med etterpå. Og alt jeg har merket etterpå har heldigvis vært normalt, noe jeg har vært redd for at det ikke skulle være. Det har vært vanesklig årene etter min ulykke, det har vært mye å jobbe med, og jeg har fortsatt ikke helt klart å kjenne meg selv helt ennå. 
Heldigvis har jeg god venner rundt meg, familie, og en veldig god og støttende kjæreste som hjelper meg mye og sier ifra hvis han merker at jeg går litt for langt, som kan skje ofte da jeg plutselig kan begynne å tenke, og da kan humøret rulle rundt.
Når jeg var på Sunnaas nå fikk jeg en oppgave om å lage en presentasjon om meg selv som jeg skulle holde for de annsatte på avdelingen jeg var på. Jeg satt meg ned å skrev litt kort om hva jeg sliter med, hva som har skjedd med meg, hvilken skader jeg fikk. Dette vil jeg dele med dere. (foto: Jonas Ryden)

Hva har skjedd med meg?
I januar 2012 var jeg i Trøgstad på hopptrening. Treningen gikk veldig bra helt til jeg skulle ta mitt siste hopp og kline til ved hoppkanten.
Jeg var veldig uheldig og landet på hodet, noe som medførte en hjerneskade da jeg landet på hodet og rullet ned unnarennet.
Jeg fikk fler hjerneblødninger i hodet, som både rammer venstre, høyre og front av hjernen.

Hvilke skader fikk jeg?
Skadene jeg fikk etter ulykka ville jeg ikke tro på de første årene etter ulykken. Jeg ville tilbake til skolen, venner, trening og gjøre de normale hverdagstingene.
Det var veldig vanskelig å skjønne hvilke skader hjerneblødningene hadde medført, det var vanskelig å lese i sykehus skrivene at jeg hadde fått en hjerneskade.
Jeg ser jo så fin ut, hvem kunne tro at jeg hadde en hjerneskade?
Hjerneskaden jeg har fått har medført mange skader som jeg sliter med daglig.

- Jeg sliter med søvn, dette er mest når jeg må venne meg til en ny plass, ny seng, nytt rom. Kroppen min og hodet venner seg ikke så lett til nye områder hvor jeg skal sove.

- Jeg kan noen ganger ha vanskeligheter med å forstå hva som blir skrevet, for eksempel på facebook, og meldinger. Der kan jeg fort oppfatte noe annet enn hva som egentlig er det konkrete. Altså jeg misforstår lett. Dette medfører at følelsene kommer lett inn i bildet og jeg svarer for fort.

- Jeg blir fortere sliten.

- Jeg er veldig var på lyder, dette gjør noe med at konsentrasjonen min er svekket.

- Jeg har mye smerter i hodet, både på venstre og høyre side. Som oftes er det en side om gangen. Har sjeldent smerter ved begge sider samtidig.
Disse smertene jeg har i hodet, de gjør også til at jeg blir veldig sliten i kroppen og trenger mye hvile.

- Jeg trenger mer søvn enn hva jeg gjorde før, så 1 eller 2 powernaper daglig er ett must.

Hvordan er Situasjonen nå og fremover?
Jeg har blitt bedre, og skal fortsette å jobbe for å bli bedre. Jeg har kommet meg godt i gang med trening, og vil si at jeg er i fysisk god stand.
Fremover nå ønsker jeg å jobbe mer med det psykiske. Jeg vil klare å kontrollere følelser bedre, gjøre de tingene som gjør meg glad i hverdagen (trening, modell jobbing, være med venner, kjæreste, familie og reise på ferie).
Ønsker også å lære mer om hjerneskader fremover, for å forstå litt mer om hvordan ting sitter sammen, og hva jeg kan gjøre for å leve ett best mulig liv fremover.
Og når jeg har lært mer om meg selv, min hjerneskade, fått livet mer på plass, så er det mulig at jeg har lyst til å holde foredrag på skoler, og evt der de vil lære om hvordan ett liv kan bli snudd på hodet.

Nå ligger det en søknad om ung uføre inne hos nav som ble sendt i sommer. Jeg ønsker at den snart er ferdig avklart. Da vil det bli enkere for meg å jobbe med målene mine, jobbe med meg selv, og jobbe for å få en best mulig hverdag. 

Om meg - dagen livet ble snudd på hodet

Hei, jeg er en jente født 1995, bor i Moss. Jeg har valgt å starte å blogge igjen for å dele mer av min hverdag og mitt liv som ble snudd på hodet 31.01.2012 når jeg var 16 år gammel. Det som skjedde denne datoen kunne jeg aldri ønsket at skulle skje... (advarer mot sterke bilder lengre ned).

Jeg var en aktiv skihopper, startet når jeg var 9 år gammel. Det var livet mitt, det var alt for meg. 31/1-12 kjørte pappa og jeg ifra Moss for at jeg skulle trene i Trøgstad før rennet jeg skulle delta på helgen etter. Treningen gikk kjempe bra, jeg hoppet langt og fint. Så jeg bestemte meg for å ta ett siste hopp og kline ennå mer til på hoppkanten, dette gikk galt. Hva som skjedde vet jeg egentlig ikke, men jeg tror jeg fikk/tokk en sats i fra tærende og snurret rundt, havnet rett på hodet, og rullet ned unnarennet som har ett K punkt på 52 meter. 

Jeg var bevistløs, jeg ble helt borte, og kan ikke huske noen ting. Helikopteret kom fra Ullevål og fraktet meg inn på sykehuset hvor jeg ble lagt i respirator med en trykkmåler som de satt inn i hjernen min. Lå i respirator i 1 døgn før jeg våknet opp. Lå på Ullevål i 1 uke før jeg ble fraktet videre til Sunnaas for rehabilitering. Jeg husker ingenting fra den første uken, og lite fra den 2. uken. 

Skaden jeg fikk etter dette fallet i hoppbakken var 3 indre hjerneblødninger, og 1 blødning på øyet. Det tokk lang tid for meg å skjønne at jeg ikke var frisk, det tokk lang tid for meg å forstå hva som hadde skjedd. Jeg husker godt at jeg maste om å komme hjem når jeg lå på Sunnaas, men de ville holde meg igjen for jeg var ikke frisk. Når jeg kom hjem dro jeg tilbake til skolen, og prøvde å gjøre de normale tingene som jeg hadde gjort før... klarte jeg det? Nei... Hodet mitt klarte ikke å fungere, kroppen min hang ikke med, jeg ble sendt hjem fra skolen fler dager på rad, jeg ble for sliten. 

Dagene mine ble snudd opp ned, livet mitt begynte på nytt, jeg skjønte ikke hva som skjedde, det er fortsatt tungt og vanskelig å forstå, jeg må leve med en ervervet hjerneskade for resten av livet, jeg må lære meg å leve med det, jeg må lære meg å snakke om det sånn at andre kan forstå. 

Mer om min ervervet hjerneskade, mitt liv og hvordan jeg lever nå er noe jeg vil dele med dere fremover. Håper dere har fått ett lite innblikk i hva bloggen min vil handle om etter å ha lest dette. Idag ser jeg helt fin ut, har noen arr i ansiktet, men de er så små så man ser det ikke. Det er en utfordring å se frisk ut, og å måtte forklare seg hele tiden.  Ønsker alle en god mandag! 

Velkommen til min nye blogg

Hei og velkommen til min nye blogg! 
Jeg har blogget mye tidligere, men har hatt en lang pause ifra blogg verden nå. Igår satt jeg å tenkte litt, å da fant jeg ut at jeg har lyst til å starte å blogge igjen. På min blogg kan du lese om mine utfordringer i hverdagen, hvordan leve ett godt liv med en usynlig skade. 
SONY DSC
Nå holder jeg på med design og gjøre bloggen min klar for oppstart. Kommer nærmere til hvem jeg er, når dette er ferdig, håper dere vil følge med på min blogg. Skal prøve å få ut ett innlegg allerede nå snart. Ha en fin start på mandagen, og legg meg gjerne til som venn. 



Hei og velkommen til min lille verden. Mitt navn er Sara og jeg er en jente på 21 år som blogger fra Moss. Mitt liv ble forandret på noen sekunder i 2012. På min blogg vil jeg dele min historie med deg, og skrive litt om hvordan livet kan forandre seg på bare sekunder. Min hverdag, mine utfordringer, hvordan leve godt med en ervervet hjerneskade.

Følg meg på facebook
Legg meg til som venn






hits