Venter på nytt kamera

God søndags kveld!
Nå har jeg solgt mitt gamle speilreflekskamera, da jeg ønsker meg ett mindre som jeg kan ha med meg mer rundt og ta opp film med. Fikk solgt mitt gamle kamera for 2000kr. Det er perfekt at jeg fikk såpass mye for det da det jeg skal kjøpe meg ligger i samme prisklasse. I morgen bestiller jeg meg dette kameraet, gleder meg masse til å dele fler bilder med dere. Er nødt til å bestille det på nettet da det er utsolgt i butikk.

Det tar 5-7 virkedager før jeg har mitt nye kamera fremme hos meg. 

Kognitive funksjoner og svikt

Kognisjon betyr erkjennelse, og vi bruker det til å tilegne oss og bruke kunnskap.
En kognitiv svikt oppstår ofte etter ulykker, sykdom eller forgiftninger. I min situasjon så har dette oppstått etter skihopp ulykken i 2012.
Våre kognitive funksjoner har med vår evne til tenking, intellektuelle og mentale prosesser i hjernen å gjøre. Kognisjon betyr erkjennelse, og vi bruker det til å tilegne oss og bruke kunnskap.
- Vi mottar og bearbeider informasjon
- Vi husker og lærer
- Organiserer informasjon når vi tenker
- Bruker språk og kommuniserer
- Er oppmerksom. Denne funksjonen påvirker også de tingene som er nevnt over.

Kognitiv svikt etter hjerneskade/r er en usynlig funksjonshemming. Personen kan se ut akkurat som før, og kan også klare å føre samtaler uten at man merker noe til at vedkommende er funksjonshemmet.
Liker ikke å bruke ordet funksjonshemmet, men jeg gjør det for at dere skal forstå litt bedre om hva det dreier seg om å være usynlig syk. Det er en funksjonshemming.
Veldig ofte kan det være vanskelig for de rundt å oppdage det.
Kognitive utfall gjør det vanskelig å bearbeide informasjon, det betyr at det blir vanskelig å velge ut hva som er relevant og å filtrere ut det som ikke er viktig. Man kan få vansker med å forstå informasjon man får, med å huske den og med og «hente» den fram når den er relevant.

Mulige symptomer på kognitiv svikt
- Redusert mental kapasitet og trettbarhet - Vansker med fortolkning av sanseinntrykk - Hukommelsesvansker - Vansker med fortolkning av sanseinntrykk
- Oppmerksomhetsvansker - Vansker med regulering av atferd og følelser - Redusert tempo - Redusert problemløsningsevner og logiske evner - Vansker med å bruke språk, å snakke og si riktige ting i situasjonen.

Utmattelse etter traumatisk hjerneskade

Etter skihopp ulykken i 2012 pådro jeg meg en alvorlig traumatisk hjerneskade. At ett skihopp kan medføre så mange skader på kropp og hjerne kunne jeg aldri tenkt meg til da jeg var frisk. I dag vil jeg skrive litt om utmattelse/fatigue, utmattelsen jeg sliter med etter ulykken. Grunnen til at jeg vil skrive om dette, er at jeg ofte for spørsmål, jeg får masse spørsmål hele tiden. Det er ikke alltid det er like lett å svare med ord, nå vil jeg fortelle dere med tekst.

Utmattelsen som slår inn oppleves som en langvarig tretthet, med denne trettheten reduseres min kapasitet mentalt og fysisk. Jeg kan fort bli sint, og vil ha det helt stille rundt meg. Ofte får jeg sterke smerter i hodet som blir værende.
Helsen min varierer fra dag til dag, en dag kan jeg være veldig våken, dra og trene, være med venner, og gjøre de tingene jeg liker. En annen dag kan jeg være så utslitt, ha så masse smerter at jeg bare må hvile. Men egentlig har lyst til å gjøre andre ting, da jeg hater å bryte treningen midt i uken på grunn av at jeg hele tiden må ta hensyn til meg og min helse. Det er heller ikke gøy å måtte avlyse avtaler, noe jeg prøver å unngå. Litt vanskelig da jeg liker å planlegge dagen min.
 
Hverdagen min er betydelig begrenset, da det ikke er like lett å være med på ting som før. Jeg kan si ja til å være med, en dag orker jeg en annen dag må jeg avlyse avtalen. Det hater jeg, for det er ikke alle som klarer å forstå. Det er ikke alltid like gøy å få meldingen «ta deg en kopp med te, så vil du føle deg bedre». Det er godt med en kopp te, men en kopp med te redder ikke min helse i fra trøttbarheten. Når jeg må avlyse en avtale er jeg ofte så sliten at jeg må ligge rett ut, jeg trenger å hvile enten på grunn av smerter, trøttbarhet, og tanker.

Ofte presser jeg meg for hardt, er med på for mye, gjør mer enn hva egentlig kroppen og hodet mitt orker. Det er ikke alltid like lett å måtte ta hensyn til sin helse, noe jeg må bli flinkere med. Jeg må klare å si nei, derfor må de rundt meg også klare å akseptere ett nei.
Men vil de spørre om jeg vil være med på noe neste gang hvis jeg må avlyse en avtale, eller si nei? Jeg er veldig redd for å miste fler, jeg har mistet mange allerede.

Min arbeidskapasitet er også betydelig redusert, dette medfører at jeg mister veldig mye av det sosiale i hverdagen. Hverdagen er ikke som før. Kan den noen gang bli som før? Må jeg slite med dette resten av livet? Det er en lang prosess, jeg har mye å jobbe med, men først og fremst så må jeg høre på min helse.

Ved en utmattelse/fatugie kan jeg lett bli deprimert, tenke mye. Det er ikke alltid det er trettbarheten som er det verste. Det hender at jeg føler meg låst inne, og bare må la tankene gå. Da kan det være godt å komme seg ut, være med en god venninne eller ta seg en god treningsøkt for å få tankeprosessen en annen plass.

Modellfotografering med styling

Som jeg har skrevet tidligere, jeg jobber litt som modell på hobby basis. Jeg er ikke alltid like aktiv, da min helse ikke klarer for mye på en gang.
De modellfotograferingene jeg har stilt opp på har jeg vært min egen makeup artist. Da har jeg bare brukt ½ time på styling.
I går var jeg med på en litt annen fotografering, en profesjonell fotografering med en fotograf og makeup artist som fler kjenner til. Dette var utrolig morsomt.
Jeg ble stylet før fotografering, både sminke og hår. Jeg ble super fin, og klar til fotografering. Fotograferingen foregikk i en leilighet som var leid av fotograf og stylist. Super fin leilighet med masse fine muligheter for meg som modell. 

Mer om fotograferingen vil jeg ikke skrive ennå, skal prøve å holde det litt hemmelig. Men følg med, snart ser dere mer av meg og min første fotografering med styling.

Du er jo så ung...

Påminnelsen jeg ofte får om at jeg er ung er ingen god ide. Ja, jeg er ung. Jeg ble skadet da jeg var 16 år i en skihopp ulykke, nå er jeg 21 år.
Jeg vet dessverre ikke om jeg noen gang blir helt frisk igjen, jeg vet ikke om hodet mitt noen gang kan fungere som det gjorde før ulykken.
Det er tungt å dra ut når jeg ofte før høre denne setningen «du er jo så ung...». Jeg møter nye mennesker ofte på fester, trening, sykehuset, over alt!
Jeg prøver å bli mer åpen og klare å snakke om min situasjon, og ofte da detter setningen inn «du er jo så ung?». Ja jeg er ung! Men jeg er ikke frisk.
Til og med når jeg var på Sunnaas på rehabilitering i november 2016 fikk jeg høre det «du er jo så ung?» da brøt jeg ut i tårer. Tror de skjønte at det ikke var greit å si den setningen. Jeg trenger ingen påminnelse på at jeg er ung, jeg har en ervervet traumatisk hjerneskade, men jeg vet da hvor gammel jeg er.

Jeg vet at det kan være veldig vanskelig å forstå at man ikke skal nevne den setningen. For det kommer ofte automatisk uten at man tenker på hva man sier. Men hvis man tenker seg om så burde man forstå at dette faktisk sårer når man ble skadet i en så ung alder. Jeg har gått glipp av mye, og føler ikke at jeg har fått være ung sånn som alle andre.



Hei og velkommen til min blogg verden. Mitt navn er Sara, jeg er en jente på 22 år som blogger fra Moss. Året 2012 forandret livet seg etter ett kraftig fall i hoppbakken, på min blogg kan du lese min historie og om livet etter ulykken. Vil også dele masse glede, ferie, vennskap, mitt liv nå osv. Følg min reise.

Følg meg på facebook
Legg meg til som venn






hits