hits

Ta vare p deg selv

Tenker du mer p andre fremfor deg selv? Bruker du tid p deg selv? Passer du p at helsen din er bra? Hvor mye tid bruker du p deg selv? Er det egoistisk og tenke p seg selv? Det er ikke alltid like lett tenke p seg selv og hva man selv trenger for f en god hverdag. Mange yngre voksne ungdommer er syke, mange sliter med angst og depresjoner ikke minst ett drlig selvbilde. Mens andre har travle dager p jobb og lite tid til tenke p seg selv. Hva kan vi gjre for bedre hverdagen og ta bedre vare p oss selv?

Frst og fremst gled deg over det du fr til og gi deg selv ros, vr stolt over deg selv. Gjr de tingene som gir deg glede, kanskje en hobby? Eller en jobb? Her er det viktig og legge inn pauser, v deg p si nei nr du fler det har blitt for mye, si i fra om du trenger en pause.

- Vr flink til prioritere! Alt er ikke like viktig, finn ut hva som er viktigst for deg.
- Sett av tid til ditt privatliv.
- Vr bevisst p grunnleggende ting som svnvaner, riktig kosthold og mosjon.
- Ikke vr tilgjengelig hele tiden. Sett av tid til kommunisere og konsentrere deg.
- Sett opp en timeplan hvis du syntes det er vanskelig.
- Skriv dagbok, skriv 3 fine ord om deg selv, og noen setninger om dagen din.
- Ta helsen din p alvor
- Gi deg selv behandling.
- Ta vare p utseendet, hud og kropp.
- Spr om hjelp, snakk med dine venner og familie.
- Gi deg selv pusterom

ta bedre vare p deg selv er ikke egoistisk. Det er en ndvendighet. St opp p morgningen, bruk ett par minutter p badet, se deg i speilet og si til deg selv jeg er bra nokk. Dette funker kanskje ikke frste gangen, men gjr det hver dag helt til du tror p deg selv. Husk du er bra nok for den du er, vi alle er forskjellige og er bra p hver vr mte. Lag deg frokost, brukt god tid p spise fr du tar p deg treningstyet, kanskje jobb klrne, eller skal ut for mte en venninne, g da inn p toalettet og igjen se deg i speilet og si til deg selv jeg er bra nokk. Du er bra nokk! Bruk tid p seg selv, snakk med dine nrmeste og gjr de tingene du liker. Ta vare p deg selv! 
 

Kognitive funksjoner og svikt

Kognisjon betyr erkjennelse, og vi bruker det til tilegne oss og bruke kunnskap.
En kognitiv svikt oppstr ofte etter ulykker, sykdom eller forgiftninger. I min situasjon s har dette oppsttt etter skihopp ulykken i 2012.
Vre kognitive funksjoner har med vr evne til tenking, intellektuelle og mentale prosesser i hjernen gjre. Kognisjon betyr erkjennelse, og vi bruker det til tilegne oss og bruke kunnskap.
- Vi mottar og bearbeider informasjon
- Vi husker og lrer
- Organiserer informasjon nr vi tenker
- Bruker sprk og kommuniserer
- Er oppmerksom. Denne funksjonen pvirker ogs de tingene som er nevnt over.

Kognitiv svikt etter hjerneskade/r er en usynlig funksjonshemming. Personen kan se ut akkurat som fr, og kan ogs klare fre samtaler uten at man merker noe til at vedkommende er funksjonshemmet.
Liker ikke bruke ordet funksjonshemmet, men jeg gjr det for at dere skal forst litt bedre om hva det dreier seg om vre usynlig syk. Det er en funksjonshemming.
Veldig ofte kan det vre vanskelig for de rundt oppdage det.
Kognitive utfall gjr det vanskelig bearbeide informasjon, det betyr at det blir vanskelig velge ut hva som er relevant og filtrere ut det som ikke er viktig. Man kan f vansker med forst informasjon man fr, med huske den og med og hente den fram nr den er relevant.

Mulige symptomer p kognitiv svikt
- Redusert mental kapasitet og trettbarhet - Vansker med fortolkning av sanseinntrykk - Hukommelsesvansker - Vansker med fortolkning av sanseinntrykk
- Oppmerksomhetsvansker - Vansker med regulering av atferd og flelser - Redusert tempo - Redusert problemlsningsevner og logiske evner - Vansker med bruke sprk, snakke og si riktige ting i situasjonen.

Utmattelse etter traumatisk hjerneskade

Etter skihopp ulykken i 2012 pdro jeg meg en alvorlig traumatisk hjerneskade. At ett skihopp kan medfre s mange skader p kropp og hjerne kunne jeg aldri tenkt meg til da jeg var frisk. I dag vil jeg skrive litt om utmattelse/fatigue, utmattelsen jeg sliter med etter ulykken. Grunnen til at jeg vil skrive om dette, er at jeg ofte for sprsml, jeg fr masse sprsml hele tiden. Det er ikke alltid det er like lett svare med ord, n vil jeg fortelle dere med tekst.

Utmattelsen som slr inn oppleves som en langvarig tretthet, med denne trettheten reduseres min kapasitet mentalt og fysisk. Jeg kan fort bli sint, og vil ha det helt stille rundt meg. Ofte fr jeg sterke smerter i hodet som blir vrende.
Helsen min varierer fra dag til dag, en dag kan jeg vre veldig vken, dra og trene, vre med venner, og gjre de tingene jeg liker. En annen dag kan jeg vre s utslitt, ha s masse smerter at jeg bare m hvile. Men egentlig har lyst til gjre andre ting, da jeg hater bryte treningen midt i uken p grunn av at jeg hele tiden m ta hensyn til meg og min helse. Det er heller ikke gy mtte avlyse avtaler, noe jeg prver unng. Litt vanskelig da jeg liker planlegge dagen min.
 
Hverdagen min er betydelig begrenset, da det ikke er like lett vre med p ting som fr. Jeg kan si ja til vre med, en dag orker jeg en annen dag m jeg avlyse avtalen. Det hater jeg, for det er ikke alle som klarer forst. Det er ikke alltid like gy f meldingen ta deg en kopp med te, s vil du fle deg bedre. Det er godt med en kopp te, men en kopp med te redder ikke min helse i fra trttbarheten. Nr jeg m avlyse en avtale er jeg ofte s sliten at jeg m ligge rett ut, jeg trenger hvile enten p grunn av smerter, trttbarhet, og tanker.

Ofte presser jeg meg for hardt, er med p for mye, gjr mer enn hva egentlig kroppen og hodet mitt orker. Det er ikke alltid like lett mtte ta hensyn til sin helse, noe jeg m bli flinkere med. Jeg m klare si nei, derfor m de rundt meg ogs klare akseptere ett nei.
Men vil de sprre om jeg vil vre med p noe neste gang hvis jeg m avlyse en avtale, eller si nei? Jeg er veldig redd for miste fler, jeg har mistet mange allerede.

Min arbeidskapasitet er ogs betydelig redusert, dette medfrer at jeg mister veldig mye av det sosiale i hverdagen. Hverdagen er ikke som fr. Kan den noen gang bli som fr? M jeg slite med dette resten av livet? Det er en lang prosess, jeg har mye jobbe med, men frst og fremst s m jeg hre p min helse.

Ved en utmattelse/fatugie kan jeg lett bli deprimert, tenke mye. Det er ikke alltid det er trettbarheten som er det verste. Det hender at jeg fler meg lst inne, og bare m la tankene g. Da kan det vre godt komme seg ut, vre med en god venninne eller ta seg en god treningskt for f tankeprosessen en annen plass.

Du er jo s ung...

Pminnelsen jeg ofte fr om at jeg er ung er ingen god ide. Ja, jeg er ung. Jeg ble skadet da jeg var 16 r i en skihopp ulykke, n er jeg 21 r.
Jeg vet dessverre ikke om jeg noen gang blir helt frisk igjen, jeg vet ikke om hodet mitt noen gang kan fungere som det gjorde fr ulykken.
Det er tungt dra ut nr jeg ofte fr hre denne setningen du er jo s ung.... Jeg mter nye mennesker ofte p fester, trening, sykehuset, over alt!
Jeg prver bli mer pen og klare snakke om min situasjon, og ofte da detter setningen inn du er jo s ung?. Ja jeg er ung! Men jeg er ikke frisk.
Til og med nr jeg var p Sunnaas p rehabilitering i november 2016 fikk jeg hre det du er jo s ung? da brt jeg ut i trer. Tror de skjnte at det ikke var greit si den setningen. Jeg trenger ingen pminnelse p at jeg er ung, jeg har en ervervet traumatisk hjerneskade, men jeg vet da hvor gammel jeg er.

Jeg vet at det kan vre veldig vanskelig forst at man ikke skal nevne den setningen. For det kommer ofte automatisk uten at man tenker p hva man sier. Men hvis man tenker seg om s burde man forst at dette faktisk srer nr man ble skadet i en s ung alder. Jeg har gtt glipp av mye, og fler ikke at jeg har ftt vre ung snn som alle andre.

Traumatisk hjerneskade - alkohol

Dette er ikke en god kombinasjon. Alkohol kan f negative konsekvenser, som man ikke hadde regnet med fr man drar p den festen man har gledet seg til vre med p. Nr man har ftt en traumatisk hjerneskade, br man helst holde seg litt mer unna alkohol enn hva man gjorde tidligere. Dette er noe jeg har lagt merke til fler ganger nr jeg har vrt p fester og har drukket litt for mye og ikke holdt meg til en type alkohol.

Det kan ogs bli litt frustrerende om det kommer masse mennesker under festen som ikke har vrt der fra starten. Dette blir stressende, hjernen begynner jobbe mer og mer og man blir litt frustrert da man ikke kjenner alle som kommer, og fr masse sprsml man ikke vil ha.
Det blir ofte satt samtaler som dreier seg om jobb, hobby og fritid. Og da kan man fort fle seg litt utenfor nr man er syk og ikke klarer jobbe.
Mine flelser kommer veldig fort frem nr disse teamene skal komme frem midt i en fest, og da kan fort psyken bryte ut.  Da kan det vre lurt trekke seg unna disse situasjonene hvor disse samtale evnene oppstr. Eller bare si at man kan snakke om det senere, for man er i en litt annen situasjon nr det gjelder jobb.

Alkohol endrer ogs hvordan man klarer sine flelser og atferd, og det forstyrrer tankeprosesser. Dette er effektene som ofte kommer hos mennesker som har lidd en traumatisk hjerneskade. Dette er noe jeg merker veldig mye til.

Man kan ogs oppfatte ting feil, en setning som kanskje bare er ment som noe godt eller tull kan man oppfatte som deprimerende. Det er ikke alltid like lett forst og tolke riktig. Da skjer det ofte at man kan bryte ut med ett sinne eller en sorg, for at man ikke har forsttt riktig. Det sinne eller den sorgen man kan f da, kan vre s ille at hele festen er delagt for kvelden, og da er det bare g hjem.
Dagen etter en fest begynner man ofte tenke igjen hva som skjedde p festen. Hvorfor ble jeg sinna? Hvorfor ble jeg s lei meg? Hva var det egentlig som ble sakt og gjort? Ofte s kan man huske nesten akkurat hvordan det var, men ikke helt skjnne hvorfor sinne og sorgen brt ut. Det som ble sakt og gjort var jo bare ment godt, kanskje noen bare skulle tulle litt som man ofte gjr p fester.  

Det er ikke alltid like lett klare holde seg inn i samtalene som det prates om, man detter mye fortere ut og kan gjennta seg ett par ganger formye. Da kan man fort bli oppfattet som mer full enn hva man er. Det er ikke alltid like lett gjre seg forsttt heller... 

Legg gjerne igjen en kommentar med tips eller sprsml, gjerne deres oppfatning ogs.
 

Psykiske reaksjoner

bli rammet av og leve med en hjerneskade er en stor pkjenning. Sorg, sinne, aggresjon og depresjon er naturlige reaksjoner. Hvor sterke disse reaksjonene blir, hvor lenge de varer og hvordan de bearbeides, vil variere mye. Noen vil vise sin krise og sorg tydelig, mens andre holder slike flelser inne i seg g mer skjult for omgivelsene. For noen vil det vre godt f grte. For andre hjelper ikke dette. Det finnes ikke riktige eller gale mter gi uttrykk for flelser p.  Hvor lenge og hvor ofte en vil gjenoppleve sorgreaksjoner for sine tap og for den endrete livssituasjon, varierer fra person til person. Noen opplever at de gjennomlever en krise og kommer styrket ut av den. Andre sliter med flgevirkninger av det som har skjedd resten av livet.

De kan i lang tid etter skaden p nytt og p nytt gjenoppleve sorgen over det de har tapt. For omgivelsene kan dette virke rart, og de synes kanskje at det er p tide at den skadde kommer over det, og kommer videre med livet sitt. Dette siste er selvflgelig viktig, men det er ogs viktig anerkjenne at sorg er noe som kan vare svrt lenge. Det finnes ingen allmenngyldig kunnskap om hvordan man skal bearbeide psykiske reaksjoner etter en hjerneskade. For mange vil det allikevel vre svrt viktig f snakket om tiden fr og etter at skaden oppstod. Kanskje kan de ikke selv huske dette, og det oppleves ofte vanskelig at en del av livet er borte fra hukommelsen.

Det kan ogs inntreffe mange rare opplevelser og minner nr en har endret bevissthet i tiden etter skaden. Mange har behov for snakke om disse opplevelsene. Etter hvert vil mange stille sprsml om sin egen og de prrendes framtid, og det er viktig f en mulighet til diskutere dette nr en er klar for det. Ofte ser en at depresjoner og andre psykiske reaksjoner p en skade frst kommer en god stund etter skaden. Dette henger sammen med selve forlpet.

I akuttfasen vil mange vre for drlige til f med seg hva som skjer. Videre er det naturlig for mennesker forske dempe store pkjenninger gjennom at man vegrer seg for ville innse den fulle sannhet. Dette kan innen visse grenser og for visse perioder vre en sunn beskyttelsesreaksjon. Deretter vil mange begynne med opptreningsprogrammer med vekt p trening og bedring. Sjelden vet en p dette tidspunktet de endelige resultatene av skaden.

Senere kommer en hjem, og en vil forske f ting til fungere s godt som mulig. Kanskje er det frst en stund etter dette at man begynner f erfaringer med hva skaden faktisk innebrer, og derved ogs fr muligheter til reagere p det som har skjedd? Psykiske reaksjoner etter skade vil ogs pvirkes av hvor alvorlig skaden er. Dersom skaden medfrer store kognitive utfall, for eksempel at man bare er i stand til huske noen sekunder om gangen, kan en regne med at sorg og glede vil vre mer preget av yeblikkets hendelser, enn av vedvarende sorgreaksjoner. <kress sunnaas>



Hei og velkommen til min blogg verden. Mitt navn er Sara, jeg er en jente p 22 r som blogger fra Moss. ret 2012 forandret livet seg etter ett kraftig fall i hoppbakken, p min blogg kan du lese min historie og om livet etter ulykken. Vil ogs dele masse glede, ferie, vennskap, mitt liv n osv. Flg min reise.

Flg meg p facebook
Legg meg til som venn