Utmattelse etter traumatisk hjerneskade

Etter skihopp ulykken i 2012 pådro jeg meg en alvorlig traumatisk hjerneskade. At ett skihopp kan medføre så mange skader på kropp og hjerne kunne jeg aldri tenkt meg til da jeg var frisk. I dag vil jeg skrive litt om utmattelse/fatigue, utmattelsen jeg sliter med etter ulykken. Grunnen til at jeg vil skrive om dette, er at jeg ofte for spørsmål, jeg får masse spørsmål hele tiden. Det er ikke alltid det er like lett å svare med ord, nå vil jeg fortelle dere med tekst.

Utmattelsen som slår inn oppleves som en langvarig tretthet, med denne trettheten reduseres min kapasitet mentalt og fysisk. Jeg kan fort bli sint, og vil ha det helt stille rundt meg. Ofte får jeg sterke smerter i hodet som blir værende.
Helsen min varierer fra dag til dag, en dag kan jeg være veldig våken, dra og trene, være med venner, og gjøre de tingene jeg liker. En annen dag kan jeg være så utslitt, ha så masse smerter at jeg bare må hvile. Men egentlig har lyst til å gjøre andre ting, da jeg hater å bryte treningen midt i uken på grunn av at jeg hele tiden må ta hensyn til meg og min helse. Det er heller ikke gøy å måtte avlyse avtaler, noe jeg prøver å unngå. Litt vanskelig da jeg liker å planlegge dagen min.
 
Hverdagen min er betydelig begrenset, da det ikke er like lett å være med på ting som før. Jeg kan si ja til å være med, en dag orker jeg en annen dag må jeg avlyse avtalen. Det hater jeg, for det er ikke alle som klarer å forstå. Det er ikke alltid like gøy å få meldingen «ta deg en kopp med te, så vil du føle deg bedre». Det er godt med en kopp te, men en kopp med te redder ikke min helse i fra trøttbarheten. Når jeg må avlyse en avtale er jeg ofte så sliten at jeg må ligge rett ut, jeg trenger å hvile enten på grunn av smerter, trøttbarhet, og tanker.

Ofte presser jeg meg for hardt, er med på for mye, gjør mer enn hva egentlig kroppen og hodet mitt orker. Det er ikke alltid like lett å måtte ta hensyn til sin helse, noe jeg må bli flinkere med. Jeg må klare å si nei, derfor må de rundt meg også klare å akseptere ett nei.
Men vil de spørre om jeg vil være med på noe neste gang hvis jeg må avlyse en avtale, eller si nei? Jeg er veldig redd for å miste fler, jeg har mistet mange allerede.

Min arbeidskapasitet er også betydelig redusert, dette medfører at jeg mister veldig mye av det sosiale i hverdagen. Hverdagen er ikke som før. Kan den noen gang bli som før? Må jeg slite med dette resten av livet? Det er en lang prosess, jeg har mye å jobbe med, men først og fremst så må jeg høre på min helse.

Ved en utmattelse/fatugie kan jeg lett bli deprimert, tenke mye. Det er ikke alltid det er trettbarheten som er det verste. Det hender at jeg føler meg låst inne, og bare må la tankene gå. Da kan det være godt å komme seg ut, være med en god venninne eller ta seg en god treningsøkt for å få tankeprosessen en annen plass.


  5 kommentarer på "Utmattelse etter traumatisk hjerneskade"

Postet av: sissel gunnerud
Veldig bra skrevet og du setter ord på hverdagen slik den har blitt for deg.

Jeg syntes du er blitt flink til og ta hensyn til helsa di nå.

Dette er viktig ,treningsbiten er en del av deg og du har ett speseilt blikk og sårbarhet i dine fotoshoot .

Jeg er stolt av deg og glad jeg har 2 fantastiske fine gode døttre som deg og din søster.

Jeg støtter deg i alt du gjør og er alltid her for deg . <3 <3 <3
11.02.2017, 09:17
Postet av: Nina Cecilie
<3
11.02.2017, 10:27
Postet av: mairho
Det hørtes skikkelig slitsomt ut! Håper virkelig for din skyld at dette kan bedre seg etterhvert med tiden. Stå på, og ta hensyn til helsa! <3
11.02.2017, 20:33
URL: http://mairho.blogg.no
Postet av: Little Miss Sunshine
Uff, dette høres slitsomt ut! Håper at situasjonen din forbedres, slik at du får levd livet ditt slik du vil :-)
16.02.2017, 09:25
URL: http://juliebettina.blogg.no
Postet av: Seline Ekelund
<3
16.02.2017, 11:05
URL: http://selineekelund.blogg.no

Legg igjen en kommentar:

Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:




Hei og velkommen til min blogg verden. Mitt navn er Sara, jeg er en jente på 22 år som blogger fra Moss. Året 2012 forandret livet seg etter ett kraftig fall i hoppbakken, på min blogg kan du lese min historie og om livet etter ulykken. Vil også dele masse glede, ferie, vennskap, mitt liv nå osv. Følg min reise.

Følg meg på facebook
Legg meg til som venn





hits