hits

Nai harn phuket

Slutten av regnperioden, min kjæreste og jeg satser på fint vær. I natt reiser vi 2 uker til Thailand, vi skal på ett sted i Phuket som heter Nai Harn. Nai Harn har den flotteste stranden på Phuket, gleder meg masse til å oppleve mer av Thailand og besøke det lille stedet Nai Harn hvor vi leier en pool bungalow. Våre planer for denne 2 ukers ferien er å reise på mange forskjellige plasser, dra på utflukter, shoppe litt, slappe av og rett og slett bare nyte disse to ukene med ferie før vi flytter inn i ny enebolig. 

Følg med på bloggen min mens jeg er i Thailand, skal prøve å oppdatere litt underveis. ​
Det blir en konkurranse fra 1.desember-31.desember!

Vi Menn piken uke 11 og uke 43

Februar i år var jeg på min første fotoshoot sammen med Vi Menn fotografen Frode og hans dame Inga som sminket meg fint før vi kjørte til plassen vi skulle ta bilder. Jeg var litt nervøs for at jeg ikke skulle være bra nokk, ikke ha bra nokk utseendet og kropp. Etter hvert som vi begynte å ta bilder følte jeg meg egentlig ganske bra, det var gøy, jeg koste meg. Selv ante jeg ikke hvordan bildene så ut før de kom i bladet uke 11 dette året. Var kjapt på butikken for å kjøpe det, var veldig spennende å stille selv i ett modell magasin. Fikk masse positive tilbakemeldinger om bildene som ble publisert i bladet og var veldig fornøyd selv! Fotoshooten foregikk i en leilighet i Oslo.

Senere dette året 2017 la makeup artisten Inga ut ett innlegg på sin instagram at hun ønsket fler sommermodeller til å stille i bladet Vi Menn. Jeg var rask med å skrive til hun om at jeg gjerne ønsket å stille en gang til i år om det var mulig. Det tokk ikke lang tid før hun svarte meg og jeg fikk lov til å stille en gang til dette året.

August i år var jeg på min andre fotoshoot sammen med Vi Menn fotografen Frode og hans dame Inga som sminket meg også denne gangen. Nå var jeg både kjent med fotograf og makeupartist og visste mer hva jeg kom til og klarte å holde meg litt mer avslappet enn den første gangen. Her foregikk fotoshooten ute på brygga i Drøbak, bladet var ute i butikk uke 43. Like fornøyd med bildene denne gangen som første, dette er gøy!

Nå ser jeg frem til ett nytt år og nye muligheter. Jeg kommer til å fortsette som freelancer modell, ta utfordringer og håper på større oppdrag. Hvis jeg får mulighet igjen fra Vi Menn vil jeg stille flere ganger. Veldig fornøyd med Frode som fotograf og hans søte dame Inga, to herlige personligheter og veldig gøy å jobbe med. Følg gjerne med på hva som skjer på bloggen min, kanskje det dukker opp fler oppdrag?

Gå gjerne inn å lik min modell side og følg med der. Modell Sara G. Klem.

Sunsuri pool bungalow

Det er under 1 mnd. til jeg reiser sammen med min kjæreste til Thailand. Vi har bestilt ett hotell gjennom apollo som heter Sunsuri Phuket, dette ligger på stranden Nai Harn Beach. Hotellet har en god stanard på 4 + stjerner, og vi valgte denne gangen å bestille det dyreste og beste rommet. Vi skal bo i en pool bungalow, med eget privat basseng og uteplass. Rommet vi har bestilt har en størrelse på 110kvm, så tenker vi skal få det fint på denne ferien disse to ukene nesten rett før jul. 



Vi gleder oss veldig mye til denne reisen, her skal det bli godt å få slappet av i 2 uker og unne seg litt luksus. 

Spørsmålet alle stiller...

Spørsmålet alle stiller når man møtes for første gang. Hva jobber du med og driver med på fritiden din?
Spørsmålet er helt normalt å stille når man treffes for første gang, om det er på en fest, i ett nytt nabolag, eller bare noen du møter på byen. Men er det noen som tenker på dette spørsmålet som litt frekt? Det er ikke alltid like lett for alle å svare på dette spørsmålet, det kan være en grunn til at man faktisk ikke klarer å komme seg ut i arbeid. Er det alltid så lurt å starte en samtale med jobb? Er det så viktig å få vite dette med en gang? Kanskje personen du snakker med ønsker å fortelle dette selv i en senere anledning når man er blitt bedre kjent. Fotograf på dette bildet er Kai Brun. 

Hva tenker jeg om å få stilt dette spørsmålet når jeg treffer en ny person?
Jeg syntes det kan være ett vanskelig og trist spørsmål å svare på, det er trist å ikke ha en jobb å gå til hver eneste dag. Jeg kunne så ønske at jeg kunne si at jeg hadde en jobb. Men... jeg føler jeg er nødt til å fortelle hvordan det er og hvordan min situasjon er nå i dag. Det er ikke alltid det er like ålreit å legge frem hele historien sin, i noen tilfeller er det veldig trist og lager dårlig stemning. Det er faktisk ikke greit å stille dette spørsmålet, jeg syntes det er frekt. Har man lyst til å fortelle hva man jobber med og gjør på sin fritid så gjør man det av seg selv uten at det må ett dumt spørsmål til. Fotograf på dette bildet er Kjetil Sætnan. 

Hva tenker du bak dette spørmålet? Stiller du spørsmålet når du treffer en ny person? 

GOD ØKONOMI

Fra jeg var liten har jeg alltid vært opptatt av å ha penger på banken. Omtrent hver eneste krone jeg fikk til bursdag og jul satt jeg inn på banken min. Så lenge jeg kan huske så har jeg spart på kontoen min. Jeg har alltid hatt råd til det jeg har hatt lyst til å gjøre, som å reise på ferie, kjøpe meg nye klær og det jeg trenger. Men samtidig så har jeg ikke kastet bort pengene mine på tull, jeg har brukt de fornuftig og vært flink hele tiden.
Det er veldig mange bekjente av meg som lurer på hvordan jeg har råd til å reise så mye på ferie, jeg har råd for at jeg er fornuftig med pengene og er flink med min egen økonomi. Da jeg var 17 år gammel fikk jeg arbeidsavklarings penger ifra nav, etter skihopp ulykken min. Der fikk jeg ikke mer utbetalt enn 13 tusen kroner i mnd. Og av de 13 tusen kronene sparte jeg nesten 10 tusen kr hver eneste mnd. og hadde fortsatt råd til å reise på ferie, kose meg, dra en tur på byen, shoppe nye klær. Det lønner seg å være fornuftig! I år 2017 mars, fikk jeg innvilget ung uføre. Nå har jeg en litt høyere utbetaling enn hva jeg hadde med AAP. Har ikke veldig mye å leve på når jeg flytter for meg selv, men jeg skal fortsatt klare å få råd til ferie og klare å betale ned på det nye huset jeg har kjøpt sammen med min kjæreste. Start sparingen fra du er ung og sørg for at du har en god egenkapital når du flytter for deg selv, på den måten hjelper du deg selv mye og kan få råd til mer enn du tror!

Håper dere som har lurt på dette fikk ett godt svar nå, jeg har ikke gjort noe mer enn å ha vært smart!! 

Vi Menn pike nr 43

Denne uken er jeg i bladet Vi Menn for andre gang dette året. Denne gangen forgikk fotograferingen ute på brygga i Drøbak. Du får kjøpt bladet i butikk eller kiosk denne uken. Kjøp bladet før det er for sent og følg med på meg vidre, kanskje det dukker opp mer i løpet av dette året.
//behindthescene phone camera

Vårt nye drømmehjem


Min kjæreste Jonas og jeg har endelig funnet vårt drømmehjem. Vi har vært på masse visinger sammen, nå i nesten 1 helt år. Dette huset falt vi for med en gang, huset har vestvendt takterrasse, en liten pen hage og er helt perfekt innvendig. Huset er fra 2014 og har en topp standard, alt vi så etter. Denne boligen er på 135 kvm og ligger nært Vestby sentrum. Elsker vårt nye hjem! Ser virkelig frem til å flytte inn i vårt nye hus 1.mars sammen med min kjæreste.

Fler bilder av vår enebolig vil komme i ett innlegg senere. 

Vær stolt av deg selv

For 3 år siden startet jeg å stå freelancer modell. Selvbildet mitt før jeg startet å stå modell var ikke på topp, jeg klarte ikke å være stolt av det jeg fikk til. Hva skulle jeg være stolt over, da hopp karrieren min ikke ble som jeg ville etter fallet i 2012. Jeg sa til meg selv 1 år senere, «jeg har all grunn til å være stolt, jeg overlevde, jeg har trent masse, og har fortsatt ett fint utseende». Det gikk 2 år før jeg fant ut at jeg ville prøve meg som modell, jeg ville vise at jeg fortsatt kunne få til noe. Jeg fikk det til, jeg klarte å oppnå noe. Har møtt en rekke med fotografer som også sliter med noe og når jeg er sammen med dem føler jeg meg så bra, jeg føler meg fri. Når jeg får bildene tilsendt er jeg fornøyd og stolt over meg selv. Jeg er stolt over hva jeg har fått til i løpet av de årene etter ulykken, jeg har kommet meg på beina, trent hardt og jobbet for det. Vær stolt over den du er, si det til deg selv fler ganger om dagen «jeg er stolt over meg selv». Vi alle er forskjellige og har fler ting og være stolt over i livet.


Dette er en selvtillitsboost for meg. Jeg synes det er moro å posere og leke foran linsen. Det er interessant å se hva fotografen klarer å få frem i bildene som blir tatt, det er gøy å se hvordan jeg har klarer å jobbe forran kameraet. Hva slags utrykk jeg har fått til og til og med kanskje ett nytt fjes som jeg ikke har fått til tidligere på bilder. Det er en god egenskap å ha med seg videre, jeg lærer noe nytt hver eneste gang når jeg møter en fotograf. Enten om det er en ny fotograf eller en som jeg har truffet tidligere. Å Stå modell er en kjempe fin hobby å ha. Vi er ikke selvopptatte, vi er selvsikre og stolt over det vi gjør.


Bildene jeg har brukt i dette innlegget er fra forrige lørdag. Her er vi i Fredrikstad og bruker gamlebyen som location plass. Vi startet å ta bilder midt på dagen, startet i hagen til den ene fotografen med en bolle før vi dro ut for å skyte bilder. Bolle er kanskje ikke det man skal starte med før en fotografering, men vi var ikke så nøye på det da det bare var hverdagsbilder som ble tatt denne dagen. Vi holdt på i mange timer, fant nye plasser og koste oss under hele fotograferingen. Hadde mange pauser innimellom og brukte god tid på å få de bildene vi ønsket. Var med 2 dyktige fotografer denne lørdagen. Takk til Richard Engelstad og Claus Diseth.
For mer bilder kan dere besøke min facebook side «Modell Sara G».

Ta vare på deg selv

Tenker du mer på andre fremfor deg selv? Bruker du tid på deg selv? Passer du på at helsen din er bra? Hvor mye tid bruker du på deg selv? Er det egoistisk og tenke på seg selv? Det er ikke alltid like lett å tenke på seg selv og hva man selv trenger for å få en god hverdag. Mange yngre voksne ungdommer er syke, mange sliter med angst og depresjoner å ikke minst ett dårlig selvbilde. Mens andre har travle dager på jobb og lite tid til å tenke på seg selv. Hva kan vi gjøre for å bedre hverdagen og ta bedre vare på oss selv?

Først og fremst gled deg over det du får til og gi deg selv ros, vær stolt over deg selv. Gjør de tingene som gir deg glede, kanskje en hobby? Eller en jobb? Her er det viktig og legge inn pauser, øv deg på å si nei når du føler det har blitt for mye, si i fra om du trenger en pause.

- Vær flink til å prioritere! Alt er ikke like viktig, finn ut hva som er viktigst for deg.
- Sett av tid til ditt privatliv.
- Vær bevisst på grunnleggende ting som søvnvaner, riktig kosthold og mosjon.
- Ikke vær tilgjengelig hele tiden. Sett av tid til å kommunisere og konsentrere deg.
- Sett opp en timeplan hvis du syntes det er vanskelig.
- Skriv dagbok, skriv 3 fine ord om deg selv, og noen setninger om dagen din.
- Ta helsen din på alvor
- Gi deg selv behandling.
- Ta vare på utseendet, hud og kropp.
- Spør om hjelp, snakk med dine venner og familie.
- Gi deg selv pusterom

Å ta bedre vare på deg selv er ikke egoistisk. Det er en nødvendighet. Stå opp på morgningen, bruk ett par minutter på badet, se deg i speilet og si til deg selv «jeg er bra nokk». Dette funker kanskje ikke første gangen, men gjør det hver dag helt til du tror på deg selv. Husk du er bra nok for den du er, vi alle er forskjellige og er bra på hver vår måte. Lag deg frokost, brukt god tid på å spise før du tar på deg treningstøyet, kanskje jobb klærne, eller skal ut for å møte en venninne, gå da inn på toalettet og igjen se deg i speilet og si til deg selv «jeg er bra nokk». Du er bra nokk! Bruk tid på seg selv, snakk med dine nærmeste og gjør de tingene du liker. Ta vare på deg selv! 
 

Crete analipsi with my mum june 2017

Analipsi er en liten landsby på Kreta, en rolig plass hvor man virkelig får slappet av. På denne landsbyen som ligger på Kreta nær Hersonissos får du virkelig opplevd ekte Hellas. Vil du ut for å shoppe eller ta deg en fest så er det bare 10 minutters kjøretur inn til Hersonissos som det er litt mer utvalg av både barer, restauranter, klubber og shopping. Mamma og jeg reiste på denne ferien for å slappe av, da var analipsi den perfekte plassen for oss. Her får du se og oppleve hvordan grekerne bor, du kommer godt innpå befolkningen som bor her og blir godt tatt i mot. Vi hadde en utrolig fin uke på analipsi og vil helt klart tilbake til denne plassen. 




Mamma og jeg hadde sett på denne reisen til analipsi lenge og dagen vi bestemte oss for å bestille denne reisen så jeg på Snapchat bare noen timer senere at en god venninne av meg skulle til samme plass. Jeg ringte til hun med en gang for å høre om det var det hotellet og samme tid mamma og jeg reiste. De hadde bestilt akkurat samme reise som mamma og meg, samme fly, hotell, og til samme tid. Ingenting var planlagt, litt sykt. Vi var veldig mye sammen med min venninne og typen hennes, var utrolig koselig og alle kom veldig godt overens på ferie. Elise og Simen som vi møtte er de to på midten av bildet. 




Mamma og jeg leide bil en av de siste dagene vi var på Kreta. Da kjørte vi inn til en annen landsby som heter Agios Nikolaos. Her var det mer turister. Men for en koselig liten by. Trange shoppinggater, lang strandpromenade, mange fiske restauranter, og fine strender.  Ønsker alle en fortsatt fin sommer! 

Summertime platanias may 2017

I slutten av mai, førsten av april mnd. bestemte Jonas og jeg oss for å reise en tur til Kreta. Vi dro til platanias og lå på ett hotell som heter summertime. Jeg har vært på denne plassen veldig mange ganger før og er alltid like koselig å komme tilbake å hilse på de bekjente som jobber her. I løpet av den uken vi hadde på Kreta så fikk vi sett litt rundt i byen, slappet av, vært noen dager ute på bar, hatt noen late dager på stranden, besøkt mange gode restauranter og leid bil for en dag. Vi hadde ett kjempe fint opphold på Kreta, og koste oss. Her deler jeg noen av bildene vi tokk på Kreta.











Det ble desverre lite bilder av Jonas og meg sammen, da vi ikke hadde med oss noe privat fotograf. Fortsatt god sommer! 

Travel brings power and love back into your life

Sommeren har gått fort, tenk at vi allerede er i midten av juli. I løpet av sommeren har jeg fått vært på fler turer. Jeg har blant annet vært på 2 turer til Kreta. Først så var Jonas, min kjæreste og jeg på en plass på Kreta som heter platanias. Her var vi i første av mai og 1 uke. Senere dro jeg til Kreta sammen med mamma på en plass som heter analipsi, dette er en liten landsby på Kreta. Her var vi i førsten av juni og 1 uke. Å bare for noen uker tilbake var Jonas og jeg i Berlin, vi kjørte ifra Norge. Kommer til å lage ett innlegg fra hver ferie med mer tekst, bilder og informasjon om plassene. Ønsker dere en fortsatt fin sommer. 



Har fått reist endel i løpet av sommeren, men gleder meg allerede til jeg kan begynne å planlegge neste tur. Men nå er jeg nødt til å være litt hjemme i Norge, her er det fult kjør med visninger og boligjakten!  

TENK FREMTID

Du klarer å våkne opp på morgningen, du går på skolen og tar deg en utdannelse sammen med dine venner, du tenker fremtid, du tenker videre utdanning og jobb, du er sosial hver dag, du er heldig, du er heldig som er frisk og kan gå på skolen, du blir kjent med nye mennesker hele tiden. Kanskje du har litt energi til overs og kan være med venner etter skolen og jobb.
Innerst inne så syntes du kanskje ikke at det er noe gøy å gå på skolen, du vil helst bare være hjemme, sove lenge, og tenke på helt andre ting. Men er dette så lurt?
Du er heldig som har mulighet til å gå på skolen, du får deg en utdannelse som er veldig viktig for deg videre i livet.
Tenk når du er ferdig med din utdannelse, da får du jobbe med det du har lyst til, du tjener dine egne penger, du kan kjøpe deg din egen bolig. Og du får masse nye venner, som du er med på jobb hver dag. Tenk fremtid, vær lykkelig, ta den utdannelsen du ønsker, møt opp til tider!

Mitt største ønske er dette. Jeg ville gjort alt for å kunne stå opp og føle meg frisk nokk til å kunne fullføre en utdanning og senere komme ut i arbeid. Tanken på at min situasjon ikke er sånn er tøft. Jeg mister dessverre veldig mye, det verste er vell kanskje det sosiale. Det å treffe nye mennesker, bli kjent med nye. Det er heller ikke noe gøy å ha ett liv som man ikke klarer å komme seg ut i arbeid, det er faktisk drit kjedelig. Hverdagen min består ikke av så mye, jeg prøver å trene så ofte jeg orker, det blir ca. 3 ganger i uken, er mye sammen med min kjæreste, og i helgene setter jeg av tid til å være med venner for å være sosial.
Mye av tiden sover jeg, det er slitsomt at helsen ikke strekker så langt som jeg ønsker og at jeg ikke kan gjøre det jeg mest har lyst til. Det er slitsomt at jeg ikke kan være med venner så ofte som jeg ønsker, for jeg må høre på helsen. Alt jeg ønsker er å bli frisk, få meg en utdanning, komme meg ut i arbeid og det sosiale.

Min favoritt på shopping

Tenker du å reise en plass for å shoppe billig og bra? Her er min favoritt på shopping, det er både bra og billig på mange måter.
Ca. 1 gang i året/hvert andre år drar jeg og fler jenter på en tur til Liverpool for å shoppe nytt, både sminke, sko, klær, kremer, parfymer og det vi måtte finne. Litt crasy blir det jo, for pengene bare flyr, men turen er verdt det. Så deilig å komme hjem til Norge igjen med masse nytt og moten som ikke enn gang har kommet til Norge.
SONY DSC
Mine favoritt butikker i Liverpool er primark, topshop, river island, og St. Johns shopping mall. St.Johns shopping mall er ett grønt senter, på dette senteret finner du alt du ønsker. Masse sko, fine kjoler, sminke, osv.
Det er ikke bare shopping Liverpool tilbyr deg, det er en haug med restauranter blant annet en Jamie Olivier restaurant som er super god! Og etter du har tatt en god middag ute så kan det kanskje friste med litt uteliv? En god bar eller klubb, dette er det også en haug av i Liverpool. Men det har ikke jeg og vi som har reist sammen vært så opptatte av å sjekke ut, da det har vært nokk med shopping og finne de beste restaurantene.
SONY DSC
Vanligvis så pleier vi å være der i 4-5 netter, sånn at vi har god tid til å gå igjennom å se på alt vi vil. Da får man også tenkt seg litt over hva man kjøper, sånn at det ikke blir stress kjøp. Det er masse fine hotell og leiligheter i Liverpool, prisene er også veldig lave. Anbefaler dere å se på booking.com eller expedia.com når dere søker etter hotell i Liverpool. Prisene ligger på rundt 1000 lappen per pers når dere reiser 4-6 personer. Fly kan du også få veldig billig om du reiser med ryanair fra torp flyplass. De er billige og flyturen tar bare 2 timer.
SONY DSC
Ellers så har jeg ikke vært så mye andre plasser i England da vi trives godt i Liverpool og har blitt godt kjent der. Var en dagstur i høst sammen med en venninne, da reiste vi til London. Anbefaler ikke å reise til London på dagstur, det er alt for mye å se der og man rekker ikke veldig mye på en dag. Var i Manchester med ett par venninner i Mars mnd. Manchester er en super fin by, men noe dyrere, og veldig mye større enn Liverpool. Jeg klarte ikke å finne like mye i Manchester som jeg gjør i Liverpool. 
SONY DSC
MIN FAVORITT PÅ SHOPPING.... LIVERPOOL! 

REISEN PÅ SUNNAAS SYKEHUS

Jeg har hatt noen opphold på Sunnaas etter skihopp ulykken i 2012. Der har jeg fortalt de om min hverdag, og hvordan jeg har taklet problemene mine etter ulykken. Det har vært like vanskelig å fortelle hver gang, og fortelle det til så mange ansatte. Det har vært vanskelig for meg å forstå det selv, og da ennå vanskeligere å fortelle.
Den første tiden skjønte jeg ikke hvordan skadene i hodet gikk utover kroppen, jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle forholde meg til det, jeg skjønte ikke hva det var og hvordan jeg skulle fortelle det til andre for at de skulle forstå meg.

Jeg har gruet meg til hvert eneste opphold jeg har blitt innkalt til på Sunnas, jeg har gruet meg til å måtte fortelle de ansatte om hvordan min hverdag har forandret seg. Jeg kunne ønske jeg bare kunne si at jeg hadde blitt frisk og var ute i jobb, men alt var motsatt. Jeg gråt omtrent på alle møtene jeg hadde med de ansatte, det var tungt å fortelle, tungt å forstå.

Men hvorfor gruet jeg meg sånn? Sunnaas har profesjonelle ansatte, og forstår deg, de setter seg inn i saken din og lar deg bruke den tiden du trenger på å fortelle ting. Hadde det ikke vært for Sunnaas, hadde jeg ikke kommet så langt jeg har klart nå. Jeg har virkelig fått masse hjelp der, både fra ansatte og pasienter. Tusen Takk, for all hjelpen!

Nå i dag etter jeg var på mitt siste opphold på Kress, har jeg klart å forstå mer av min skade. Jeg har blitt mer interessert til å lese om hvorfor ting er som de er etter man har stått hode kraftig. Og ingenting er unormalt, alle reagerer forskjellig, og det kan ramme kroppen veldig mye. Man orker dessverre ikke lengre å være med på alt man orket før, og må prioritere hverdagen.

Det er ok, ting har blitt som de har blitt. Jeg er en flott jente, og er stolt over det. Har funnet meg en ny hobby, som jeg velger å prioritere. Freelancer modell, noe jeg syntes er kjempe gøy og som har blitt en del av min hverdag. Fotograf på dette bildet er Kai Brun.

JAKTEN PÅ ENEBOLIG

Min kjæreste og jeg er på jakt etter en enebolig i fylke Akershus. Vi har vært på jakt etter bolig ½ år nå, møtt opp på masse visninger, men dessverre ikke funnet den riktige boligen ennå. På en av våre første visninger som var i Vestby så fant vi ett hus, ett hus vi ventet på til budrunden. Dessverre så var vi veldig uheldige der, det var noen som hadde vært på privatvisning og kuppet det til en pris vi kunne gått langt over. Vi fikk ikke mulighet til å legge inn bud, da selger allerede hadde takket ja til kjøpers bud.

Vi har også gitt rekkehus og tomannsboliger en sjanse for visinger, men her har vi ikke klart å føle den hjemmefølelsen som vi må ha. Det blir dessverre for tette naboer, mye støy, og mye man må ta hensyn til. Da vi ønsker å gjøre akkurat det vi vil med vår bolig, uten å måtte høre med en nabo. For eksempel om vi vil male den ene delen av vår tomannsbolig, da må naboen være enig.

Våre kriterier på eneboligen vi er på jakt etter er at den har en størrelse på ca 100-150kvm, den må ha en garasje, minst 2 soverom, ett vaskerom, ett rom som kan isoleres som kan brukes til musikk studio for min kjæreste, liten og pen hage plass (gjerne med plen), en kjeller/tv stue hadde vært ett pluss. Da kan vi ha venner på besøk samtidig, og/eller hvis vi skal se på forskjellige program på TV, boligen må ligge i området mellom Moss-Oslo, max 30 minutter til Jonas sin jobb på Grefsen. Jeg vil ha gåavstand til treningssenteret, max 20-30min.

Markedet på eneboliger i det området vi er på jakt etter er veldig stille nå fortiden, vi sitter bare å venter på at den rette boligen skal dukke opp. Vi krysser fingrene.

My birthday in Manchester

Torsdagskveld reiste jeg og 2 til jenter til Manchester for å feire min bursdag, spise god mat og shoppe. Når vi kom på hotellet i Manchester møtte vi en til venninne som var med oss på hele turen. Vi var sent fremme torsdagskveld, og var veldig slitene og sultne når vi kom frem. Da var det ikke feil å bestille take away fra dominos, 2 store pizzaer på senga natt til 24.mars, min bursdag.

Fredag 24.mars, min bursdag og første dag i Manchester. Dagen startet utrolig bra, alle gikk ut sammen for å spise en deilig frokost på cafe. Etter ett cafe besøk var det tid for å besøke primark, for å shoppe. Det tokk ikke lang tid før alle splittet seg, men vi klarte heldigvis å holde oss 2 og 2 sammen hele dagen. For meg så ble det ikke så mye shopping denne dagen, det var mye folk og alt for mye å se på. Allikevel klarte jeg å bruke noen 1000-, Senere på dagen når vi var ferdig med shoppingen dro vi på hotellet for å gjøre oss klare for å gå ut å spise en god middag. I mellom tiden når vi fikset oss bestilte vi prosseco på rommet, jentene sa at jeg hadde bursdag til hotell personalet. Da fikk vi 5 prosseco glass på huset, 2 til meg og ett hver til de andre jentene. Etter litt prosseco på hotellet var det tid for å komme seg ut for å spise. På restauranten vi dro, imponerte de også med 1 prosseco flaske på huset, elsker virkelig England. Hadde en super feiring med jentene, både hotell personalet, restauranten, og jentene gjorde dagen min super!

Lørdag & søndag. På lørdagen ble det mer shopping, noen øl i solen og en lang å god powernap etter en lang dag ute i sentrum med jentene. Lørdagskveld hadde vi i utgangspunktet bestemt oss for å dra ut å spise, men ingen av oss orket. Istedenfor så bestilte vi take away, og spiste på rommet før vi tokk taxi til byen for å gjøre byen utrygg. Hadde en utrolig bra kveld på byen i Manchester, kan ikke huske sist gang det var så moro på byen. Det var kø helt til de stengte kl 04.

Søndagen ble en rolig dag, vi sov lenge, små pakket, og satt i ute i solen. Dro en liten tur på kjøpesenteret for å se etter de siste innkjøpene vi ville gjøre mens vi var her. På kveldingen tokk vi en taxi opp til hard rock cafe for å spise en siste middag i Manchester. Etter middagen var alle like slitene, og gikk til sengs tidlig.


Mandag hjemreisedagen. More shopping! Vi har hatt en utrolig fin tur, alle jentene klikket veldig bra sammen, og det vill helt klart bli fler turer med disse jentene. Vi har spist masse god mat hver eneste dag, fått kjøpt oss masse nye klær, sminke og sko. Rakk til og med å ta noen kose øl i solen. Amazing, gleder meg sånn til neste tur med mine flotte jenter. Kunne ikke bedt om en bedre fering av min bursdag. 

Hundeslede og snøscooter kjøring

Første helgen i mars gikk turen fra Oslo til Tromsø med kjæresten min og moren hans. Denne turen fikk vi i julegave av moren til kjæresten min. På Tromsø flyplass ble vi møtt av mine besteforeldre, og kjørte utover til Lenangsøra hvor dem bor. Vi overnattet hos de under hele oppholdet nordpå. Oppholdet nordpå var planlagt godt før vi reiste. Det var både booket snøscooter kjøring og hundeslede kjøring. Vi hadde våre forventninger på begge turen, da disse turene kostet litt å være med på.


SNØSCOOTER KJØRING: 





HUNDESLEDE KJØRING:



Vi hadde en kjempe fin tur nord på, deilig å få litt ordentlig vinter da det har vært lite snø på østlandet i år. 

Modell for Vi Menn

Rakk du ikke å kjøpe Vi Menn forrige uke? Det gjør ikke noe, nå sitter jeg med alle bildene som var i bladet + noen ekstra. Selv er jeg veldig fornøyd med bildene som ble plukket ut og brukt, og har fått masse positivt fra kjente og ukjente. Det er også noe negativt der ute, men det kan man nesten ikke komme seg unna, det er så sykt mye sjalusi. Jeg bryr meg egentlig veldig lite om de negative kommentarene. Det viktigste for meg er at jeg er fornøyd, og gjør noe jeg liker og trives med. Så vær forsiktige med hva dere skriver før dere vet min historie bak det hele. Jeg er både stolt og glad for at jeg stilte opp som modell for Vi Menn, denne muligheten får jeg kanskje aldri igjen. Nå satser jeg på å kanskje være så heldig å komme i Vi Menn kalenderen 2018. Witch me good luck! 



Vi Menn pike nr 11, hva syntes dere om bildene jeg deler med dere? 

Vi Menn pike nr 11

Lik det eller ikke. Jeg har fått hele 4 sider i Vi Menn, uke 11. Det betyr veldig mye for meg at jeg fikk være en av Vi Menn sine piker. Livet mitt etter skihopp ulykken har vært tøft, det har vært tøft for meg å se andre lykkes og ikke vite hva jeg skal lykkes med for å bli fornøyd. Da min drøm var å bli en av de beste kvinnelige skihopperne. Drømmen min tokk slutt, skihoppingen tokk slutt, helsen min taklet det ikke mer.
Jeg prøvde å finne ut noe jeg kunne lykkes med og få til, så jeg tokk kontakt med Vi Menn. Jeg sendte min modell portefølje og skrev litt om hvem jeg er. Og de hadde lyst til å la meg stille som en av pikene i Vi Menn. Det er utrolig gøy å lykkes, jeg fikk det til og er stolt over det.

I morgen kan bladet kjøpes på en kiosk eller i en butikk, der for dere se mer av meg. Klem.

Hobby freelancer modell

Jeg fant meg en ny hobby, startet å bli fotografert av fotografer. Dette ga mer og mer smak, og det har fått meg til å tenke mer positivt. Det er gøy å få til ting, det er gøy å finne seg en ny hobby som man trives med. Å starte opp med denne type hobby har gitt meg mye, jeg har fått mye bedre selvtillit, og ser lysere på livet. Selv om jeg ikke orker å bli fotografert for mye heller, trenger masse pauser underveis og mye hvile etterpå.  Når man starter opp med en ny hobby, ønsker man å oppnå noe ved det. Jeg har hatt en drøm om å komme ut i ett modell magasin. Har tenkt mye på om dette er noe jeg kommer til å klare, kommer jeg til å takle alt stresset? JA jeg klarte det! Og jeg er stolt over det. Jeg er stolt over meg selv, jeg har oppnådd en drøm.

Mer kom dette kommer senere når modell magasinet er ute i uke 11. Fotograf på dette bildet er Kai Brun. 
 

Del din historie

I Løpet av året 2017 har jeg fått til mye. Jeg valgte å starte å blogge om livet mitt, hvordan ett liv kan forandres på bare få sekunder. Det er tungt å skrive om det, men også veldig godt å få delt det. Jeg hjelper ikke bare meg selv, men også andre som sliter med noe av det samme. Jeg ønsker å være ett godt forbilde, jeg ønsker å bli bedre kjent med meg selv ved å dele min sterke historie med dere.
Mange av tekstene som jeg har skrevet lengre ned på bloggen min, er tekster som har vært tøft for meg å skrive. Tårene har rent en etter en og tankene mine har bygd seg opp i en liten boble. For det er ikke så lett å skrive eksakt om hvordan det er, hvordan det føles, man må på en måte føle på det selv. Det er en tung sorg.


Ved å skrive om de tingene jeg sliter med, og ulykka, har det hjulpet meg godt på veien. Jeg har begynt å tenke mer positivt til livet og ser fremover. Jeg tenker på de gode tingene jeg har i vente, og tenker på de tingene jeg får til. Jeg er stolt over hva jeg har fått til.
Nå har jeg og blitt litt bedre på å snakke om det som skjedde med meg i 2012, jeg klarte å stille opp for Se og Hør. Fortalte hele historien min fra jeg startet å hoppe da jeg var 9 år, under prosessen hvor jeg var på sykehuset, og livet etter ulykken som er veldig tungt.  

Løp og kjøp ukens Se og Hør!

29. januar i år fikk jeg en uventet melding på min facebook side. Jeg fikk melding ifra en journalist fra Se og Hør. Alt gikk veldig kjapt med først en prat over telefonen, og bare noen dager etterpå kom de hjem til meg i Moss for å ta bilder og gjøre intervjuet.
Det er fortsatt veldig tungt å snakke om det som skjedde med meg 2012, det preger mye av min hverdag og er tungt å ha med seg. Så det rant noen tårer da fortalte Se og Hør min historie både før og etter fallet mitt i hoppbakken furukollen 2012.


I dag er bladet ute i kiosker og butikker, her får du se mer av meg.

Venter på nytt kamera

God søndags kveld!
Nå har jeg solgt mitt gamle speilreflekskamera, da jeg ønsker meg ett mindre som jeg kan ha med meg mer rundt og ta opp film med. Fikk solgt mitt gamle kamera for 2000kr. Det er perfekt at jeg fikk såpass mye for det da det jeg skal kjøpe meg ligger i samme prisklasse. I morgen bestiller jeg meg dette kameraet, gleder meg masse til å dele fler bilder med dere. Er nødt til å bestille det på nettet da det er utsolgt i butikk.

Det tar 5-7 virkedager før jeg har mitt nye kamera fremme hos meg. 

Kognitive funksjoner og svikt

Kognisjon betyr erkjennelse, og vi bruker det til å tilegne oss og bruke kunnskap.
En kognitiv svikt oppstår ofte etter ulykker, sykdom eller forgiftninger. I min situasjon så har dette oppstått etter skihopp ulykken i 2012.
Våre kognitive funksjoner har med vår evne til tenking, intellektuelle og mentale prosesser i hjernen å gjøre. Kognisjon betyr erkjennelse, og vi bruker det til å tilegne oss og bruke kunnskap.
- Vi mottar og bearbeider informasjon
- Vi husker og lærer
- Organiserer informasjon når vi tenker
- Bruker språk og kommuniserer
- Er oppmerksom. Denne funksjonen påvirker også de tingene som er nevnt over.

Kognitiv svikt etter hjerneskade/r er en usynlig funksjonshemming. Personen kan se ut akkurat som før, og kan også klare å føre samtaler uten at man merker noe til at vedkommende er funksjonshemmet.
Liker ikke å bruke ordet funksjonshemmet, men jeg gjør det for at dere skal forstå litt bedre om hva det dreier seg om å være usynlig syk. Det er en funksjonshemming.
Veldig ofte kan det være vanskelig for de rundt å oppdage det.
Kognitive utfall gjør det vanskelig å bearbeide informasjon, det betyr at det blir vanskelig å velge ut hva som er relevant og å filtrere ut det som ikke er viktig. Man kan få vansker med å forstå informasjon man får, med å huske den og med og «hente» den fram når den er relevant.

Mulige symptomer på kognitiv svikt
- Redusert mental kapasitet og trettbarhet - Vansker med fortolkning av sanseinntrykk - Hukommelsesvansker - Vansker med fortolkning av sanseinntrykk
- Oppmerksomhetsvansker - Vansker med regulering av atferd og følelser - Redusert tempo - Redusert problemløsningsevner og logiske evner - Vansker med å bruke språk, å snakke og si riktige ting i situasjonen.

Utmattelse etter traumatisk hjerneskade

Etter skihopp ulykken i 2012 pådro jeg meg en alvorlig traumatisk hjerneskade. At ett skihopp kan medføre så mange skader på kropp og hjerne kunne jeg aldri tenkt meg til da jeg var frisk. I dag vil jeg skrive litt om utmattelse/fatigue, utmattelsen jeg sliter med etter ulykken. Grunnen til at jeg vil skrive om dette, er at jeg ofte for spørsmål, jeg får masse spørsmål hele tiden. Det er ikke alltid det er like lett å svare med ord, nå vil jeg fortelle dere med tekst.

Utmattelsen som slår inn oppleves som en langvarig tretthet, med denne trettheten reduseres min kapasitet mentalt og fysisk. Jeg kan fort bli sint, og vil ha det helt stille rundt meg. Ofte får jeg sterke smerter i hodet som blir værende.
Helsen min varierer fra dag til dag, en dag kan jeg være veldig våken, dra og trene, være med venner, og gjøre de tingene jeg liker. En annen dag kan jeg være så utslitt, ha så masse smerter at jeg bare må hvile. Men egentlig har lyst til å gjøre andre ting, da jeg hater å bryte treningen midt i uken på grunn av at jeg hele tiden må ta hensyn til meg og min helse. Det er heller ikke gøy å måtte avlyse avtaler, noe jeg prøver å unngå. Litt vanskelig da jeg liker å planlegge dagen min.
 
Hverdagen min er betydelig begrenset, da det ikke er like lett å være med på ting som før. Jeg kan si ja til å være med, en dag orker jeg en annen dag må jeg avlyse avtalen. Det hater jeg, for det er ikke alle som klarer å forstå. Det er ikke alltid like gøy å få meldingen «ta deg en kopp med te, så vil du føle deg bedre». Det er godt med en kopp te, men en kopp med te redder ikke min helse i fra trøttbarheten. Når jeg må avlyse en avtale er jeg ofte så sliten at jeg må ligge rett ut, jeg trenger å hvile enten på grunn av smerter, trøttbarhet, og tanker.

Ofte presser jeg meg for hardt, er med på for mye, gjør mer enn hva egentlig kroppen og hodet mitt orker. Det er ikke alltid like lett å måtte ta hensyn til sin helse, noe jeg må bli flinkere med. Jeg må klare å si nei, derfor må de rundt meg også klare å akseptere ett nei.
Men vil de spørre om jeg vil være med på noe neste gang hvis jeg må avlyse en avtale, eller si nei? Jeg er veldig redd for å miste fler, jeg har mistet mange allerede.

Min arbeidskapasitet er også betydelig redusert, dette medfører at jeg mister veldig mye av det sosiale i hverdagen. Hverdagen er ikke som før. Kan den noen gang bli som før? Må jeg slite med dette resten av livet? Det er en lang prosess, jeg har mye å jobbe med, men først og fremst så må jeg høre på min helse.

Ved en utmattelse/fatugie kan jeg lett bli deprimert, tenke mye. Det er ikke alltid det er trettbarheten som er det verste. Det hender at jeg føler meg låst inne, og bare må la tankene gå. Da kan det være godt å komme seg ut, være med en god venninne eller ta seg en god treningsøkt for å få tankeprosessen en annen plass.

Modellfotografering med styling

Som jeg har skrevet tidligere, jeg jobber litt som modell på hobby basis. Jeg er ikke alltid like aktiv, da min helse ikke klarer for mye på en gang.
De modellfotograferingene jeg har stilt opp på har jeg vært min egen makeup artist. Da har jeg bare brukt ½ time på styling.
I går var jeg med på en litt annen fotografering, en profesjonell fotografering med en fotograf og makeup artist som fler kjenner til. Dette var utrolig morsomt.
Jeg ble stylet før fotografering, både sminke og hår. Jeg ble super fin, og klar til fotografering. Fotograferingen foregikk i en leilighet som var leid av fotograf og stylist. Super fin leilighet med masse fine muligheter for meg som modell. 

Mer om fotograferingen vil jeg ikke skrive ennå, skal prøve å holde det litt hemmelig. Men følg med, snart ser dere mer av meg og min første fotografering med styling.

Du er jo så ung...

Påminnelsen jeg ofte får om at jeg er ung er ingen god ide. Ja, jeg er ung. Jeg ble skadet da jeg var 16 år i en skihopp ulykke, nå er jeg 21 år.
Jeg vet dessverre ikke om jeg noen gang blir helt frisk igjen, jeg vet ikke om hodet mitt noen gang kan fungere som det gjorde før ulykken.
Det er tungt å dra ut når jeg ofte før høre denne setningen «du er jo så ung...». Jeg møter nye mennesker ofte på fester, trening, sykehuset, over alt!
Jeg prøver å bli mer åpen og klare å snakke om min situasjon, og ofte da detter setningen inn «du er jo så ung?». Ja jeg er ung! Men jeg er ikke frisk.
Til og med når jeg var på Sunnaas på rehabilitering i november 2016 fikk jeg høre det «du er jo så ung?» da brøt jeg ut i tårer. Tror de skjønte at det ikke var greit å si den setningen. Jeg trenger ingen påminnelse på at jeg er ung, jeg har en ervervet traumatisk hjerneskade, men jeg vet da hvor gammel jeg er.

Jeg vet at det kan være veldig vanskelig å forstå at man ikke skal nevne den setningen. For det kommer ofte automatisk uten at man tenker på hva man sier. Men hvis man tenker seg om så burde man forstå at dette faktisk sårer når man ble skadet i en så ung alder. Jeg har gått glipp av mye, og føler ikke at jeg har fått være ung sånn som alle andre.

Prosessen på nav er lang...

Å få ytelse fra nav er det ingen som ønsker seg, det er en tøff og lang prosess for å komme igjennom og bli forstått.
Min prosess startet på nav i 2012, ½ år etter min skihopp ulykke. Jeg ville ikke gå til nav å få penger, jeg ville klare meg selv, jobbe og gå på skole. Men dette klarte jeg ikke, jeg måtte gå til nav for å få ytelse i fra dem.
Første gang fikk jeg en veldig koselig saksbehandler, møtte opp til møtet og fortalte om min situasjon, og mine utfordringer etter ulykken. Da var det fort frem med papirer for å skrive meg inn på AAP. Denne ordningen med AAP gikk veldig fint, kom fort igjennom og bare 1 mnd. senere så hadde jeg disse pengene innvilget.  

Min helse ble heller ikke noe bedre i denne perioden som jeg ikke jobbet eller gikk på skole, også hadde jeg hørt at AAP maks var en ytelse man fikk ifra nav i 3-4 år. Jeg ble selvfølgelig litt stresset og tenke litt videre på ting jeg kunne prøve.
Nav ville ha meg på personal partner, og i denne perioden følte jeg meg ikke klar for dette, jeg var stresset, og i en lang tankeperiode, i en periode der man finner seg selv, den perioden jeg fant ut at jobb og skole ikke fungerer for meg.
Jeg ble lei meg når de ville prøve meg ut ennå mer, ennå så mye jeg hadde prøvd selv...

Dette var sommer 2015, da var jeg på møter sammen med personal partner, vi snakket sammen og prøvde å finne ut noe jeg kunne jobbet med. Hva kan man jobbe med når man har ett hode som ikke fungerer?
Jeg prøvde meg som modell 1-2 ganger i uken, jeg ble utslitt? det ble for mye for meg, jeg måtte avlyse masse foto som var avtalt, jeg følte meg uprofesjonell. 1-2 ganger i mnd. med modell jobbing er mer nokk for meg, men dette er ingen betalt jobb. Det er ikke noe å tjene penger på. Jeg gjør dette for at det er gøy og for å komme meg ut når jeg orker.
Gjennom arbeidstiltaket jeg var på hos personal partner, fikk jeg vist dem at jeg ikke klarer, jeg husker ikke, jeg trenger mer hvile enn normalt, jeg har masse smerter i hodet, og jeg klarer ikke å jobbe.
I perioden jeg var hos personalpartner var min kjæreste Jonas, og jeg på hyttetur sammen. Vi gikk turer, spilte spill, lagde lys, snakket, og hørte på radio. Det var ingen tv tilgang på denne hytten. Allikevel ble hodet mitt sliten, jeg klarte ikke å spille så mye spill da hodet må konsentrere seg.

Mitt siste møte med personal partner fikk jeg ett lite sjokk, min saksbehandler kom med x*2 og sa at jeg måtte hilse på x*2 som kom til å bli min nye saksbehandler fremover på grunn av min fødselsdato.
Den nye saksbehandleren x*2 hadde ikke den kunnskapen som den gamle hadde. For det første så klarte jeg ikke å forstå hva x*2 prøvde å si og fortelle da xx ikke har norsk bakgrunn. Mitt første møte med x*2 hadde jeg begynt å forstå med meg selv at det ikke var noe vits å slite meg mer ut, eneste veien jeg så var å søke uføre da det hadde gått 2 år etter ulykken.
Min saksbehandler x*2 ville ikke hjelpe meg med dette, hun ville ikke forstå meg, og sa at jeg ikke kunne søke for de ville prøve meg ut mer.
Jeg sendte inn klage på x*2 da jeg ikke fikk den hjelpen jeg ville ha, og X*2 heller ikke ville ha noen fler møter med meg hvor jeg hadde med meg noen, som hjelper meg med å huske og fortelle ting om jeg glemmer.
Med x*2 som saksbehandler uten noe hjelp fikk jeg ikke lov å søke uføre i denne perioden, da overlegen på nav ikke mente jeg var godt nokk utredet januar 2016.
Etter mye mas ifra meg så hørte jeg ikke mer i fra x*2, jeg fikk ikke prate med x*2 når jeg ringte inn og fikk heller ikke noe informasjon om hva jeg måtte gjøre for å bli ferdig.
Eneste nyheten jeg fikk i slutten av januar 2016 var at jeg fikk ny saksbehandler i mars mnd. igjen. Okay, har de lov til det? Skal jeg vente i 2 mnd. på ny saksbehandler? Ja sånn var det.

Jeg måtte ikke vente i 2 mnd. Jeg måtte vente i 4 mnd. Nav gjør akkurat som de har lyst til. Men følger de reglene?
Min kjæreste ble med meg før å møte min nye saksbehandler x*3, jeg hadde med meg alle papirene mine og la alt på bordet. X*3 sa ikke så mye, men jeg følte at x*3 hørte på hva som ble sakt, å forsto litt mer. Kanskje han ikke turte annet?
På dette møtet skrev x*3 ut uføre papirer som jeg skulle fylle ut hjemme. Disse papirene skulle jeg ikke sende før x*3 var ferdig med min arbeidsevnevurdering. Denne skulle være ferdig til slutten av juli 2016.
Jeg vet ikke om denne arbeidsevnevurderingen noen gang ble skrevet, men jeg sendte allikevel inn søknad om uføre i juli 2016.

Like etter at min søknad var mottatt på nav om uføre så ble jeg oppringt i fra nav. Da ble jeg oppringt ifra? Joda, ny saksbehandler igjen? Da ble jeg veldig sinna frustrert, sa ting i telefonen som jeg ikke skulle, jeg kjeftet og spurte hva i hælvetet dem drev med! Er det virkelig denne behandlingen jeg fortjener, har nav virkelig lov til å behandle noen sånn som dette. Jeg var sliten, jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, hvor ender livet?
Jeg avtalte ett møte med x*4, men egentlig så var ikke dette nødvendig, så dette møtet ble det ingen ting av.

I mellomtiden hadde jeg snakket litt med Sunnaas sykehus om ny utredning der på KRESS. På dette oppholdet ville jeg egentlig ikke før jeg hadde fått uføre. Men jeg skjønte at jeg ikke kunne vente lengre, så jeg valgte å si ja til dette oppholdet november 2016 (5uker).

Oppholdet mitt på Sunnaas sykehus i november 2015 lærte jeg veldig mye, jeg lærte mer om min hjerneskade, jeg lærte meg at tingene jeg har merket i etterkant med følelsesmessige endringer var helt normalt.
I løpet av mitt opphold på Sunnaas sykehus ble jeg skrevet som minst 50% uføre da de ikke har lov å skrive noe mer, de skrev også at det ikke var tilstrekkelig å prøve meg ut mer. Og muntlig fikk jeg beskjed om at hvis det blir noe mer problemer i min sak om uføre og jeg ikke mottar den ytelsen på 100 % som jeg har krav på så må jeg kontakte Sunnaas igjen.
I mens jeg var på Sunnaas ringte sosionomen min ifra Sunnaas til Nav for å høre hvordan det står til med min uføre søknad. Da fikk jeg igjen en ny saksbehandler, men nå måtte jeg bare slutte å bry meg om dette og la over ordene til Sunnaas.

Den nye saksbehandleren jeg hadde fått nå var jeg veldig glad for at jeg fikk. Nå fikk jeg en som jeg følte det var greit å snakke med. For like etter jeg hadde vært på Sunnaas var jeg på ett møte med x*5. På dettet møtet ble jeg fortalt litt om hvordan prosessen var, og da fikk jeg også beskjed om at de hadde mottatt de siste papirene ifra da jeg var på Sunnaas i november 2016. Senere etter møte med meg hadde x*5 satt opp ett møte med overlegen på nav for å bli enig med han om evt en ny arbeidsevnevurdering som skrives av x*5.
Dette ble godkjent, overlegen på nav så meg som uføre, samme som x*5. Så denne nye arbeidsevnevurderingen skulle startes med allerede i førsten av januar 2017.
I midten av januar 2017 i år ringte jeg inn til x*5 for å høre om vurderingen var ferdig som skulle sendes inn. Den var ferdig og ble sendt inn allerede dagen etter jeg ringte inn, behandlingstiden på denne ville ta ca. 5 uker.
Mars 2017 er siste frist for nav og da skal saken min være helt ferdig behandlet. Da har det gått 8 mnd. siden jeg søkte uføre. Krysser fingrene for at dette går i boks nå, sånn at jeg kan leve videre og tenke på min fremtid. 
 

Skihopping nå etter ulykka

For ofte spørsmål både fra familie, kjæreste, venner og bekjente om dette. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal svare for syntes dette er ett vanskelig teama. For ja jeg har lyst til å fortsette, men når ikke hodet fungerer som det skal blir det litt vanskelig. Det er mange tanker som skal fungere igjennom ett hopp, og de skal gå på auto pilot. Noe de dessverre ikke gjør nå, da hodet er presset inn med masse andre tanker som jeg ikke vil at skal være der etter ulykken i 2012.

Jeg ønsker at det kan bli bedre med årene, kanskje det skjer noe når jeg får flyttet en ny plass, ting fikser seg med nav. Da kommer jeg til å føle meg mer fri og har litt mindre å tenke på, men hvis jeg starter opp med skihopping igjen føler jeg at jeg må starte på nytt, jeg må starte i de mindre bakkene igjen, og er på ett mye lavere nivå enn hva jeg var.
Hvordan kommer jeg til å takle dette? Hodet mitt fyller seg med så masse spørsmål.
SONY DSC
Den tyngste tanken jeg har etter ulykken er tanken om å miste en sport jeg er så glad i og har brukt så mye tid på gjennom hele livet. Tanken på hvor jeg hadde vært om dette ikke hadde skjedd meg, hadde jeg fortsatt drevet med skihopping? Hvor god hadde jeg vært? Hadde jeg hoppet med landslaget? Kunne så ønske. hvorfor meg? Hvorfor skjedde dette?

Jeg var på god vei til å bli en god skihopper, jeg hadde nettopp startet å hoppe i større bakker, og satset mer og mer. Eneste jeg ville før jeg datt og slo hodet mitt var å bli god, bli en av de beste i verden og komme langt.

Nå som situasjonen har blitt som den har blitt og hodet mitt ikke klarer å fungere vet jeg ikke hva som er det beste for meg. Vill det være lurt å prøve å hoppe igjen? Kommer det til å gå bra? Vill jeg forvente for mye av meg selv og presse meg selv mer enn hva jeg skal?

Dette er så vanskelig for meg, så jeg har ingen svar. For jeg vet ikke hva jeg har lyst til eller hva jeg tørr. Ærlig så har jeg begynt å bli litt redd for å prøve igjen også, men jeg har så lyst. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte.
SONY DSC
Tilslutt vil jeg skrive at denne teksten har vært den tungeste teksten jeg har skrevet, den er skrevet med tårer og tristhet. Skihopping var livet mitt, jeg elsket det og føler en stor sorg for at jeg har mistet det. Jeg mistet det med dress, og ski på beina, dette er det tyngste som har skjedd meg og har forandret hele livet mitt. En tung sorg å ha inni seg. Håper dere som har lurt på dette fikk ett litt bedre svar nå, dette er ett teama jeg ikke liker å snakke om, da jeg syntes det er vanskelig og tøft. 

Reis ut av Norge, la hjernen og kroppen slappe av

Jeg har alltid vært glad i å reise ut av landet, men aldri vært avhengig av det. For meg og min helse så er det veldig viktig å reise både til varmere strøk og korte turer ut av Norge for å kunne få slappet mer av i tankeprosessen.

Det skjer både noe med kroppen og hjernen min når jeg reiser ut av landet. Tankene stoppes litt opp fra alt som skjer i Norge, jeg slapper mye mere av, jeg føler at jeg mestrer noe, og gjør noe jeg trives med. Det blir nesten som en jobb for meg, det er en øvelse til å snu tankene og starte den positive tankegangen og faktisk se hva jeg klarer å få ut av en utlandsferie utenfor Norge.

Ofte hører jeg ifra dere der hjemme at jeg er så heldig siden jeg reiser en del for å slappe av. Dere burde tenke dere litt igjennom dette før dere sier noe. For en ferie for dere er ikke det samme som for meg med en traumatisk ervervet hjerneskade. For meg er en reise øvelse på å være glad i meg selv, bli glad for hva jeg klarer å mestre i min tilstand, det er en avslapning for mine tanker i Norge, psyken min får den avslapningen den trenger.

Sol og varme er godt for kroppen, å slappe av på en solseng med en brus i hånden og bare høre bølgene slå inn mot land. Det i seg selv hjelper hjernen min til å slappe mer av og tenke mere på de gode tingene i livet.

Å besøke ett nytt land gir deg mye, det er en opplevelse og lager minner for livet. For meg er det godt å gå i en ny by eller en by jeg har vært før for å se på både gamle og nye ting. Det gir nye minner, og opplevelser som får tankegangen til å tenke på dette istedenfor det vonde som tankene ofte kan fylles med i Norge.

We travel not to escape life, but for life not to escape us. 

Traumatisk hjerneskade - alkohol

Dette er ikke en god kombinasjon. Alkohol kan få negative konsekvenser, som man ikke hadde regnet med før man drar på den festen man har gledet seg til å være med på. Når man har fått en traumatisk hjerneskade, bør man helst holde seg litt mer unna alkohol enn hva man gjorde tidligere. Dette er noe jeg har lagt merke til fler ganger når jeg har vært på fester og har drukket litt for mye og ikke holdt meg til en type alkohol.

Det kan også bli litt frustrerende om det kommer masse mennesker under festen som ikke har vært der fra starten. Dette blir stressende, hjernen begynner å jobbe mer og mer og man blir litt frustrert da man ikke kjenner alle som kommer, og får masse spørsmål man ikke vil ha.
Det blir ofte satt samtaler som dreier seg om jobb, hobby og fritid. Og da kan man fort føle seg litt utenfor når man er syk og ikke klarer å jobbe.
Mine følelser kommer veldig fort frem når disse teamene skal komme frem midt i en fest, og da kan fort psyken bryte ut.  Da kan det være lurt å trekke seg unna disse situasjonene hvor disse samtale evnene oppstår. Eller bare si at man kan snakke om det senere, for man er i en litt annen situasjon når det gjelder jobb.

Alkohol endrer også hvordan man klarer sine følelser og atferd, og det forstyrrer tankeprosesser. Dette er effektene som ofte kommer hos mennesker som har lidd en traumatisk hjerneskade. Dette er noe jeg merker veldig mye til.

Man kan også oppfatte ting feil, en setning som kanskje bare er ment som noe godt eller tull kan man oppfatte som deprimerende. Det er ikke alltid like lett å forstå og tolke riktig. Da skjer det ofte at man kan bryte ut med ett sinne eller en sorg, for at man ikke har forstått riktig. Det sinne eller den sorgen man kan få da, kan være så ille at hele festen er ødelagt for kvelden, og da er det bare å gå hjem.
Dagen etter en fest begynner man ofte å tenke igjen hva som skjedde på festen. Hvorfor ble jeg sinna? Hvorfor ble jeg så lei meg? Hva var det egentlig som ble sakt og gjort? Ofte så kan man huske nesten akkurat hvordan det var, men ikke helt skjønne hvorfor sinne og sorgen brøt ut. Det som ble sakt og gjort var jo bare ment godt, kanskje noen bare skulle tulle litt som man ofte gjør på fester.  

Det er ikke alltid like lett å klare å holde seg inn i samtalene som det prates om, man detter mye fortere ut og kan gjennta seg ett par ganger formye. Da kan man fort bli oppfattet som mer full enn hva man er. Det er ikke alltid like lett å gjøre seg forstått heller... 

Legg gjerne igjen en kommentar med tips eller spørsmål, gjerne deres oppfatning også.
 

Julen 2016

SONY DSC
Håper alle har hatt en fin jul. Denne julen så har jeg bare vært hjemme sammen med familien, og vært litt i Lørenskog sammn med min kjæresten. Det har vært en slapp tid både før jul og nå i romjulen, da formen ikke har vært helt på plass. Nå begynner formen å bli bedre og jeg er klar for å gå inn i det nye året 2017. Er spent på hva dette året har i vente. Ønsker alle en fortsatt god romjul, nyt de siste dagene i dette året og la neste år bli ennå bedre. 
SONY DSC

New in from Gdansk

Her kommer mitt innkjøp ifra Gdansk. 
SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC
Ønsker alle en fin Onsdag!

It's monday let's have a great week

God kveld, store og små. Nå starter uken med julekaoset der ute, mange drar ut nå for å kjøpe julegaver, handle inn julemat, sånn at alt er klart til alle selskapene som er i juletiden. Jeg er heldigvis ferdig med dette, gjorde meg ferdig i november. Julen for mange er en tung og tøff tid da ikke alle har råd og penger nokk til å ha en fin og trivelig julefeiring, noen har ikke enn gang en familie å dra til. Det er trist å tenke på alle som må sitte aleine på denne dagen, det er trist at det er så mange som bare tenker på penger og gaver i julen. Hva handler julen om?
SONY DSC
Det viktigste for meg i julen er å ha det bra med familien, og venner, spise god mat (selv om jeg hater julemat). Denne julen har jeg også invitert en god venninne av meg til julefeiring med min familie, da hun er en av de som måtte vært aleine på juleaften. Dette er en gave fler burde gi, fler burde se og høre og ønske alle en god feiring. Det er ingen som fortjener å sitte aleine på juleaften. Ikke bare inviter familien hjem til dere, inviter også venner du vet ikke har en familie å være med. 

Julen er en koselig tid, men det er også veldig mye stress denne tiden. For meg som har en ervervet hjerneskade, kan denne tiden være ganske tøff. Det er så mye som skjer denne perioden. Man skal helst være med på alle familie selskap, man skal være tilstede, man skal være sosial, det er masse fester, det er så mye på en gang som man skal være med på. Hvordan skal man orke å delta på alt når man ikke har ett hode som fungerer?

Det er veldig viktig for oss som ikke er friske å ta hensyn til oss selv denne perioden, trekke oss litt i fra alt som skjer, og klare å si nei i denne perioden også. Det er ikke bra for oss å slite oss helt ut, vi skal orke det vi vanligvis pleier å gjøre, så for meg er det veldig viktig å ta det rolig, bruke litt lengre tid og passe på å slappe mye av. Jeg må også si mye nei til å være med på ting for å orke det jeg har mest lyst til.

Etter juleaften hadde egentlig Jonas min kjæreste og jeg bestemt oss for å reise bort en tur til Geilo, men været ser ikke så bra ut så vi måtte avbestille dette oppholdet. Så da tar vi isteden en tur etter nyttår når vær forholdene er bedre. Nå har vi ingen planer i romjulen. Ønsker alle en trivelig uke!

Denne uken - avslapnings opphold...

God Søndags kveld, 4. Søndag i advent. SONY DSC
Jeg har dessverre ikke fått blogget noe denne uken da jeg har vært bortreist en liten tur. Var en tur borte med mor fra Mandag-Fredag for å få slappe litt av i min tankeprosess, og rett og slett for at jeg trengte å komme meg bort en tur, etter oppholdet på Sunnaas i 5 uker, som jeg var på i november. SONY DSC
Vi dro en tur ut av Norge, vi dro ikke så langt, men langt nokk for at jeg fikk slappet litt mer av. Dere lurer sikkert på hvor vi dro? Vi dro til en by i Polen som heter Gdansk, en by helt sikkert fler kjenner til. Her var vi kun for å slappe av, se oss rundt, og kose oss med god mat. Det ble også litt shopping mens vi var der, da sko og klær er ganske mye billigere der enn hva det koster i Norge. Innkjøpet legges ut i løpet av neste uke, hvis dere vil se?
SONY DSC
Å komme seg litt bort for meg er ikke ferie på den måten som de friske ser det på, for meg er det rett og slett avslapning. Det er noe som betyr veldig mye for meg og min helse. Det at tankene mine kan slappe av når jeg reiser ut av landet, at jeg slapper mer av og er mer rolig. Det er bra for meg!

Psykiske reaksjoner

Å bli rammet av og leve med en hjerneskade er en stor påkjenning. Sorg, sinne, aggresjon og depresjon er naturlige reaksjoner. Hvor sterke disse reaksjonene blir, hvor lenge de varer og hvordan de bearbeides, vil variere mye. Noen vil vise sin krise og sorg tydelig, mens andre holder slike følelser inne i seg g mer skjult for omgivelsene. For noen vil det være godt å få gråte. For andre hjelper ikke dette. Det finnes ikke riktige eller gale måter å gi uttrykk for følelser på.  Hvor lenge og hvor ofte en vil gjenoppleve sorgreaksjoner for sine tap og for den endrete livssituasjon, varierer fra person til person. Noen opplever at de gjennomlever en krise og kommer styrket ut av den. Andre sliter med følgevirkninger av det som har skjedd resten av livet.

De kan i lang tid etter skaden på nytt og på nytt gjenoppleve sorgen over det de har tapt. For omgivelsene kan dette virke rart, og de synes kanskje at det er på tide at den skadde «kommer over det», og kommer videre med livet sitt. Dette siste er selvfølgelig viktig, men det er også viktig å anerkjenne at sorg er noe som kan vare svært lenge. Det finnes ingen allmenngyldig kunnskap om hvordan man skal bearbeide psykiske reaksjoner etter en hjerneskade. For mange vil det allikevel være svært viktig å få snakket om tiden før og etter at skaden oppstod. Kanskje kan de ikke selv huske dette, og det oppleves ofte vanskelig at en del av livet er borte fra hukommelsen.

Det kan også inntreffe mange rare opplevelser og minner når en har endret bevissthet i tiden etter skaden. Mange har behov for å snakke om disse opplevelsene. Etter hvert vil mange stille spørsmål om sin egen og de pårørendes framtid, og det er viktig å få en mulighet til å diskutere dette når en er klar for det. Ofte ser en at depresjoner og andre psykiske reaksjoner på en skade først kommer en god stund etter skaden. Dette henger sammen med selve forløpet.

I akuttfasen vil mange være for dårlige til å få med seg hva som skjer. Videre er det naturlig for mennesker å forsøke å dempe store påkjenninger gjennom at man vegrer seg for å ville innse den fulle sannhet. Dette kan innen visse grenser og for visse perioder være en sunn beskyttelsesreaksjon. Deretter vil mange begynne med opptreningsprogrammer med vekt på trening og bedring. Sjelden vet en på dette tidspunktet de endelige resultatene av skaden.

Senere kommer en hjem, og en vil forsøke å få ting til å fungere så godt som mulig. Kanskje er det først en stund etter dette at man begynner å få erfaringer med hva skaden faktisk innebærer, og derved også får muligheter til å reagere på det som har skjedd? Psykiske reaksjoner etter skade vil også påvirkes av hvor alvorlig skaden er. Dersom skaden medfører store kognitive utfall, for eksempel at man bare er i stand til å huske noen sekunder om gangen, kan en regne med at sorg og glede vil være mer preget av øyeblikkets hendelser, enn av vedvarende sorgreaksjoner. <kress sunnaas>

Freelancer model

Fra skihopper til modell. Etter skihoppulykka i 2012, så hadde jeg ingen ordentlig hobby å drive med lengre. Det første året etterpå var det mye jeg ville gjøre, jeg prøvde skole, jobb, prøvde å komme tilbake til skihoppingen, så var på storsamling i Sverige med hedmarkhopp.
Jeg merket at disse tingene ble veldig slitsomt for kroppen min, og at jeg måtte hvile mye mer enn hva jeg hadde lyst til, jeg orket nesten ingen ting, og da forsvant mye av det sosiale. Alle bildene under i dette innlegget er tatt av fotograf Hans E Mathisen, fra 2014.

I juli 2014 så tenkte jeg litt for meg selv, jeg tenkte litt på å prøve å jobbe litt som modell, kontakte noen fotografer som har lyst til å ta bilder av meg, få kontakt med noen som kan få meg til å bli glad i meg selv, en som kan få meg til å tenke på noe annet.
Jeg kom fort i kontakt med en herlig fotograf i fra Tønsberg, vi snakket en del på facebook, før vi møttes til første shoot i Moss nesparken. Jeg husker godt at jeg var litt nervøs den første gangen, men hvem er ikke det? Egentlig så hadde jeg ingenting å være nervøs over. Det tokk ikke lang tid før jeg slapp meg løs og stolte på denne fotografen. Jeg ble tryggere på meg selv, og syntes at dette var veldig gøy.

Mitt første år som modell holdt jeg meg bare til denne fotografen, som var utrolig flink til å følge meg opp og forklare underveis. Jeg ble tryggere på mitt utseende, og bestemte meg det neste året at jeg ville ta kontakt med fler fotografer for å prøve ut andre ting også. Jeg fikk prøvd ut studio bilder, og bilder i forskjellige location med andre fotografer. Dette var utrolig gøy! 

Porteføljen min bygde seg opp litt etter litt, det ble mer og mer gode bilder selv om jeg ikke var så aktiv hele tiden. Jeg fant ut at dette var noe jeg hadde lyst til å fortsette med, jeg utfordret meg litt etter litt, og prøvde å ta forskjellige bilder for å bli tryggere på meg selv. Modelljobbing er noe som gjør meg glad, det er noe jeg liker å drive med. Så dette er noe jeg kommer til å fortsett med, selv om jeg ikke har helse til å gjøre dette hver eneste dag.

For meg er det veldig viktig at når en ny fotograf tar kontakt med meg, så må han/hun vite om min skade, han/hun må kunne legge inn pauser og ha god tid under en shoot da jeg blir fort sliten og trenger mye pause. Det er viktig at fotografen tar hensyn til meg, og min skade.

Nå i dag så driver jeg som freelancer modell, jeg tar både i mot oppdrag som ikke er betalt og betalte oppdrag. Jeg har blitt mye mer glad i meg selv, og glad i mitt utseende etter jeg startet med å ta modell bilder. Dette er gøy! Ønsker alle en fin fredag og god helg. Modelpage HER. 

Akseptere hvordan livet har blitt

Livet handler om å ta valg, ta de riktige valgene og gjøre det som føles riktig for deg. Jeg kan bruke tiden min på å late som jeg er en annen, late som jeg er frisk eller jeg kan akseptere livet sånn som det har blitt og prøve å leve med det så godt som mulig.
Det er tungt å akseptere ett liv som jeg aldri kunne ønske at jeg fikk, det er tungt å akseptere hva det har medført i min hverdag, det er tungt å ikke kunne leve ett normalt liv med skole og jobb.
Jeg vil nå bruke tiden min på å akseptere meg selv, jeg vil bruke tiden min på meg selv. Da vil jeg føle meg som den jeg er, akkurat som den jeg er nå.
Jeg ønsker å bli glad i den nye meg, og like meg selv. Akseptere det som har skjedd, og komme videre ut av det. (bilde foto Frode Ysterud)

For å klare å akseptere seg selv, må jeg være glad i meg selv. Gjøre ting som gjør meg glad, se meg i speilet uten å føle sårgen. Si til deg selv "du er bra nokk".

Friends forever...

Det å ha støttende venner er viktig uansett om man er frisk eller syk. Før ulykken hadde jeg en venninne som var der for meg hele tiden, som jeg alltid fant på noe sprell sammen med. Vi var ute omtrent hver eneste dag, ble kjent med nye mennesker, festet, dro på ferie sammen, shoppet, vi gjorde alt sammen. Men etter ulykken min sa det bare stopp, det fungerte ikke, jeg klarte ikke å gjøre så mye og måtte si mye nei. Jeg følte at jeg ble sett på som en kjedelig person, for jeg måtte ta hensyn til min helse. Og kjemien har ikke helt stemt heller, min forandring etter ulykken har gjort meg til en annen Sara. 

Nå etter ulykken har ting blitt vanskelig for meg, jeg har mistet enormt mange venner, det er så mange som ikke har klart å forstå min situasjon om hvorfor ting ble som det ble etter fallet jeg hadde i hoppbakken og slo hodet. 
De beste vennene jeg hadde før jeg ble syk ser jeg lite til nå, de skriver nesten aldri til meg, de spørr ikke enn gang om hvordan det er med meg. Det er trist å miste de beste du hadde rundt deg før en sånn ulykke skal skje, det er trist at de ikke kan forstå, spørre, si ifra og snakke med meg. (foto Hans E Mathisen)

Vennekretsen min nå er liten, jeg har ikke veldig mange gode venner lengre... Men jeg føler at de vennene jeg har nå er de som støtter opp, de prøver å forstå, de spør meg om hvordan det går med meg og om jeg har blitt noe bedre. Det er disse vennene jeg vil ha, og det er de jeg vil ta vare på. De siste dagene er det også fler som jeg har gått i klasse med som har kontaktet meg, noen har vært gode venner, andre har jeg kanskje ikke vært med like mye. Dette setter jeg virkelig pris på. Det er godt for meg å vite hvem som bryr seg, og klarer å forstå. 

Også har jeg funnet meg en veldig god kjæreste, som det er deilig å dele dagene sine med. Han har virkelig vært der for meg helt siden jeg møtte han for 1 1/2 år siden. Uten han så hadde jeg nokk ikke klart å komme så langt som jeg har kommet nå. Kjærligheten og vennskapet jeg har med han er fantastisk! 

Presentasjon om meg selv

Jeg har nylig blitt skrevet ut av Sunnaas sykehus, jeg var der fra 1.November-2.Desember på en avdeling som heter Kress. Dette var ett opphold hvor jeg møtte mange andre mennesker med de samme problemene jeg har fått etter jeg pådro meg min ervervet hjerneskade. På dette oppholdet lærte jeg mye om hjerneskader, og hva som er vanlig at man sliter med etterpå. Og alt jeg har merket etterpå har heldigvis vært normalt, noe jeg har vært redd for at det ikke skulle være. Det har vært vanesklig årene etter min ulykke, det har vært mye å jobbe med, og jeg har fortsatt ikke helt klart å kjenne meg selv helt ennå. 
Heldigvis har jeg god venner rundt meg, familie, og en veldig god og støttende kjæreste som hjelper meg mye og sier ifra hvis han merker at jeg går litt for langt, som kan skje ofte da jeg plutselig kan begynne å tenke, og da kan humøret rulle rundt.
Når jeg var på Sunnaas nå fikk jeg en oppgave om å lage en presentasjon om meg selv som jeg skulle holde for de annsatte på avdelingen jeg var på. Jeg satt meg ned å skrev litt kort om hva jeg sliter med, hva som har skjedd med meg, hvilken skader jeg fikk. Dette vil jeg dele med dere. (foto: Jonas Ryden)

Hva har skjedd med meg?
I januar 2012 var jeg i Trøgstad på hopptrening. Treningen gikk veldig bra helt til jeg skulle ta mitt siste hopp og kline til ved hoppkanten.
Jeg var veldig uheldig og landet på hodet, noe som medførte en hjerneskade da jeg landet på hodet og rullet ned unnarennet.
Jeg fikk fler hjerneblødninger i hodet, som både rammer venstre, høyre og front av hjernen.

Hvilke skader fikk jeg?
Skadene jeg fikk etter ulykka ville jeg ikke tro på de første årene etter ulykken. Jeg ville tilbake til skolen, venner, trening og gjøre de normale hverdagstingene.
Det var veldig vanskelig å skjønne hvilke skader hjerneblødningene hadde medført, det var vanskelig å lese i sykehus skrivene at jeg hadde fått en hjerneskade.
Jeg ser jo så fin ut, hvem kunne tro at jeg hadde en hjerneskade?
Hjerneskaden jeg har fått har medført mange skader som jeg sliter med daglig.

- Jeg sliter med søvn, dette er mest når jeg må venne meg til en ny plass, ny seng, nytt rom. Kroppen min og hodet venner seg ikke så lett til nye områder hvor jeg skal sove.

- Jeg kan noen ganger ha vanskeligheter med å forstå hva som blir skrevet, for eksempel på facebook, og meldinger. Der kan jeg fort oppfatte noe annet enn hva som egentlig er det konkrete. Altså jeg misforstår lett. Dette medfører at følelsene kommer lett inn i bildet og jeg svarer for fort.

- Jeg blir fortere sliten.

- Jeg er veldig var på lyder, dette gjør noe med at konsentrasjonen min er svekket.

- Jeg har mye smerter i hodet, både på venstre og høyre side. Som oftes er det en side om gangen. Har sjeldent smerter ved begge sider samtidig.
Disse smertene jeg har i hodet, de gjør også til at jeg blir veldig sliten i kroppen og trenger mye hvile.

- Jeg trenger mer søvn enn hva jeg gjorde før, så 1 eller 2 powernaper daglig er ett must.

Hvordan er Situasjonen nå og fremover?
Jeg har blitt bedre, og skal fortsette å jobbe for å bli bedre. Jeg har kommet meg godt i gang med trening, og vil si at jeg er i fysisk god stand.
Fremover nå ønsker jeg å jobbe mer med det psykiske. Jeg vil klare å kontrollere følelser bedre, gjøre de tingene som gjør meg glad i hverdagen (trening, modell jobbing, være med venner, kjæreste, familie og reise på ferie).
Ønsker også å lære mer om hjerneskader fremover, for å forstå litt mer om hvordan ting sitter sammen, og hva jeg kan gjøre for å leve ett best mulig liv fremover.
Og når jeg har lært mer om meg selv, min hjerneskade, fått livet mer på plass, så er det mulig at jeg har lyst til å holde foredrag på skoler, og evt der de vil lære om hvordan ett liv kan bli snudd på hodet.

Nå ligger det en søknad om ung uføre inne hos nav som ble sendt i sommer. Jeg ønsker at den snart er ferdig avklart. Da vil det bli enkere for meg å jobbe med målene mine, jobbe med meg selv, og jobbe for å få en best mulig hverdag. 

Om meg - dagen livet ble snudd på hodet

Hei, jeg er en jente født 1995, bor i Moss. Jeg har valgt å starte å blogge igjen for å dele mer av min hverdag og mitt liv som ble snudd på hodet 31.01.2012 når jeg var 16 år gammel. Det som skjedde denne datoen kunne jeg aldri ønsket at skulle skje... (advarer mot sterke bilder lengre ned).

Jeg var en aktiv skihopper, startet når jeg var 9 år gammel. Det var livet mitt, det var alt for meg. 31/1-12 kjørte pappa og jeg ifra Moss for at jeg skulle trene i Trøgstad før rennet jeg skulle delta på helgen etter. Treningen gikk kjempe bra, jeg hoppet langt og fint. Så jeg bestemte meg for å ta ett siste hopp og kline ennå mer til på hoppkanten, dette gikk galt. Hva som skjedde vet jeg egentlig ikke, men jeg tror jeg fikk/tokk en sats i fra tærende og snurret rundt, havnet rett på hodet, og rullet ned unnarennet som har ett K punkt på 52 meter. 

Jeg var bevistløs, jeg ble helt borte, og kan ikke huske noen ting. Helikopteret kom fra Ullevål og fraktet meg inn på sykehuset hvor jeg ble lagt i respirator med en trykkmåler som de satt inn i hjernen min. Lå i respirator i 1 døgn før jeg våknet opp. Lå på Ullevål i 1 uke før jeg ble fraktet videre til Sunnaas for rehabilitering. Jeg husker ingenting fra den første uken, og lite fra den 2. uken. 

Skaden jeg fikk etter dette fallet i hoppbakken var 3 indre hjerneblødninger, og 1 blødning på øyet. Det tokk lang tid for meg å skjønne at jeg ikke var frisk, det tokk lang tid for meg å forstå hva som hadde skjedd. Jeg husker godt at jeg maste om å komme hjem når jeg lå på Sunnaas, men de ville holde meg igjen for jeg var ikke frisk. Når jeg kom hjem dro jeg tilbake til skolen, og prøvde å gjøre de normale tingene som jeg hadde gjort før... klarte jeg det? Nei... Hodet mitt klarte ikke å fungere, kroppen min hang ikke med, jeg ble sendt hjem fra skolen fler dager på rad, jeg ble for sliten. 

Dagene mine ble snudd opp ned, livet mitt begynte på nytt, jeg skjønte ikke hva som skjedde, det er fortsatt tungt og vanskelig å forstå, jeg må leve med en ervervet hjerneskade for resten av livet, jeg må lære meg å leve med det, jeg må lære meg å snakke om det sånn at andre kan forstå. 

Mer om min ervervet hjerneskade, mitt liv og hvordan jeg lever nå er noe jeg vil dele med dere fremover. Håper dere har fått ett lite innblikk i hva bloggen min vil handle om etter å ha lest dette. Idag ser jeg helt fin ut, har noen arr i ansiktet, men de er så små så man ser det ikke. Det er en utfordring å se frisk ut, og å måtte forklare seg hele tiden.  Ønsker alle en god mandag! 

Velkommen til min nye blogg

Hei og velkommen til min nye blogg! 
Jeg har blogget mye tidligere, men har hatt en lang pause ifra blogg verden nå. Igår satt jeg å tenkte litt, å da fant jeg ut at jeg har lyst til å starte å blogge igjen. På min blogg kan du lese om mine utfordringer i hverdagen, hvordan leve ett godt liv med en usynlig skade. 
SONY DSC
Nå holder jeg på med design og gjøre bloggen min klar for oppstart. Kommer nærmere til hvem jeg er, når dette er ferdig, håper dere vil følge med på min blogg. Skal prøve å få ut ett innlegg allerede nå snart. Ha en fin start på mandagen, og legg meg gjerne til som venn. 



Hei og velkommen til min blogg verden. Mitt navn er Sara, jeg er en jente på 22 år som blogger fra Moss. Året 2012 forandret livet seg etter ett kraftig fall i hoppbakken, på min blogg kan du lese min historie og om livet etter ulykken. Vil også dele masse glede, ferie, vennskap, mitt liv nå osv. Følg min reise.

Følg meg på facebook
Legg meg til som venn